Nr. 1 - 2025

Jag er inte sjuk, bara svensk 

Jeg blir provosert av en sykefraværsdebatt som er til å bli sjuk av. Faktafeil blir framsatt uten å bli korrigert, tiltak som ikke virker blir resirkulert, og risikobasert, forebyggende arbeidsmiljøarbeid blir nedprioritert. Som spesialist i arbeidsmedisin med lang fartstid fra arbeidsmiljøarbeid, bekymrer det meg at dagens kommersialiserte bedriftshelsetjeneste ikke brukes som forutsatt i arbeidsmiljøloven.

En velfungerende bedriftshelsetjeneste (BHT) er en nødvendig brikke i IA-arbeidet

Arbeidsmiljøloven sier at når risikoforholdene i virksomheten tilsier det, må virksomheten knytte til seg en bedriftshelsetjeneste (BHT) for å bistå med å skape et trygt arbeidsmiljø som fremmer god arbeidshelse. Spør du meg, så blir arbeidsmiljølovens visjon og IA-avtalenes mål kun en illusjon uten en velfungerende BHT.  Derfor er jeg ikke bare forbanna, men også forferdelig skuffet, over at verken LO, Arbeiderpartiet, Legeforeningen eller noen av de andre som har kommet med innspill i sykefraværsdebatten, har sagt noe om BHTs rolle i forbindelse med fornying av IA-avtalen.

Hva bør skje med BHT?

En seriøs BHT skal drive med det alle politikere lovpriser i festtalene, men fortrenger når det kommer til praksis – forebygging. Seks år etter at rapporten fra en ekspertgruppe oppnevnt av Arbeids- og sosialdepartementet («Hva bør skje med BHT?») konkluderte med at en framtidsrettet BHT må arbeide med risikokartlegging og -reduksjon med et spesielt fokus på de små- og mellomstore bedriftene, så sliter vi fortsatt med mange beslutningstakeres misoppfatning av hva en bedriftshelsetjeneste etter arbeidsmiljølovens intensjon skal eller bør være.

Det er full faglig enighet om at tidligere tiders personallegeordning og «årlige helsekontroller» ikke har noen plass i repertoaret til en godkjent bedriftshelsetjeneste. BHT er heller ikke bemannet for å ivareta allmennmedisinske oppgaver, men er en tverrfaglig arbeidsmiljøtjeneste som i tillegg til arbeidsmedisiner har yrkeshygieniker, psykolog, ergonom og flere fagpersoner med kompetanse innen psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. I hvert fall i teorien…

BHT-markedet overtatt av kommersielle aktører

Det er imidlertid et økende problem, bedriftshelsetjeneste i Norge leveres nå nesten bare av kommersielle kjeder. De drives i hovedsak av investorer og fond med fortjeneste som mål, noe som er fullt lovlig. Men som andre har påpekt, med markedsstyring blir det en krevende spagat mellom faglige og kommersielle hensyn, hvor faglig prioriterte oppgaver som regel må vike for det som gir best inntjening. Kontrakter med spesifisering av hva BHT skal levere, inngås oftest av markeds- eller økonomiansvarlige i kjedene uten at relevante behov er vurdert av fagpersonalet med arbeidsmiljøkompetanse.

Bedriftshelsetjenester i Norge får ingen offentlige tilskudd for å drive med det viktige samfunnsoppdraget de er forutsatt å drive med. Selv om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt og gir bedre folkehelse å holde flest mulig i arbeid, er det bedriftene som må betale hele kostnaden for bistand fra BHT fullt ut. Tidligere tiders små egenordninger og non-profit felles bedriftshelsetjenester styrt av faglige behov, er blitt konkurrert bort, innlemmet i eller kjøpt opp av de kommersielle BHT-kjedene styrt av økonomiske prinsipper.

Kommersialisering av helsetjenester påvirker prioriteringer

Kommersialisering av helsetjenester har sin pris. Når fastlegen sparer tid og tjener mer på å skrive sykmelding enn å forklare hvorfor det kan være fordelaktig å fortsette på jobb med litt vondt i ryggen, blir det som regel sykmelding. Når helsekontroller av ti ansatte er mer lønnsomt for en BHT enn å følge opp én ansatt med vondt i ryggen for å kartlegge funksjonsevne og arbeidsoppgaver, vurdere om plagene er arbeidsrelatert pga psykiske eller fysiske belastninger, og møte med leder sammen med den ansatte for å avklare realistiske tilretteleggingstiltak en periode, så blir det ofte helsekontroller.

Hovedutfordringen er små og mellomstore bedrifter (SMB)

De fleste arbeidstakere i Norge er i små og mellomstore bedrifter (SMB) uten egen spesialisert kompetanse innen HMS, IA og funksjonsvurdering og tilrettelegging. Blant oppgaver bedriftene har forskriftsfestet plikt til å sørge for at BHT benyttes til, er å redusere risiko for å pådra seg arbeidsrelatert sykdom, foreslå forebyggende tiltak og å bidra til å tilrettelegge for at sykmeldte kommer tilbake i jobb. Dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt og en kjernevirksomhet i et inkluderende arbeidsliv. Kostnaden pr ansatt for en fullverdig BHT må nødvendigvis bli høyere i en liten bedrift med få ansatte enn i en stor virksomhet. Kommersielle BHT-tjenester uten offentlige tilskudd blir som regel for dyrt for de små og mellomstore bedriftene,

Arbeidstilsynet har hjemmel til å gi pålegg til bedriftene om å slutte seg til en godkjent BHT, og de har fra 2023 også hjemmel til å gi pålegg til BHT om å levere de tjenestene som arbeidsmiljøloven sier bedriften skal ha. Pålegg uten at det er økonomisk dekning hos bedriftene, er en lite farbar vei. Arbeidstilsynets godkjenningsordning for BHT må imidlertid gjerne underkjenne BHT som leverer individuelle helseundersøkelser uten relevant indikasjon, når ikke alle tjenester bedriftene er pålagt å sørge for å innhente fra BHT, er på plass.

Sørg heller for offentlig finansiering enn pålegg

Skal IA-drømmen virkeliggjøres, må en offentlig finansiert BHT som dekker de basale behovene for rådgivning til virksomheter og arbeidsgivere knyttet til det forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, på plass. Tilbudet bør også inkludere lovpålagt HMS-kurs for ledere. Hvor stort omfang en slik basal ordning ellers skal ha og hvordan dette skal organiseres, kan drøftes. Det viktigste er at den må være kostnadsfri og obligatorisk for SMB, mens større bedrifter med egenordning eller med tilknytning til en ekstern BHT, bør få et forholdsmessig tilskudd mot å dokumentere at disse basale oppgavene for BHT blir utført og prioritert foran andre tjenester.

Finansiering av en basal BHT-ordning som skissert her, bør kunne ordnes innenfor dagens budsjettrammer i NAV. Jeg har foreslått å la arbeidsgiver betale en vesentlig andel av sykelønna for fravær ved arbeidsrelatert sykdom, og det frigjør midler fra NAVs sykelønnsbudsjett. I tillegg bør NAVs arbeidslivsentre legges ned og aktivitetene der kan samordnes med fagpersonene på arbeidsmiljøområdet i BHT-ordningen.

Kutt gjerne ut kommersialiserte bedriftshelsetjenester som ikke drives som forutsatt i arbeidsmiljøloven, men ikke slå ut barnet med badevannet: En seriøs og faglig fundert BHT er en nøkkelfaktor for å nå IA-avtalens mål og det må partene sørge for å få på plass. De øvrige anbefalingene for IA-arbeidet kan du lese her:

https://oerneblikk.com/441974998/jag-er-inte-sjuk-bara-svensk

Signert: Ørn