Nr. 1 - 2024 Arbeidshelse er politikk 

Mange dedikerte fagpersoner sier noe sånt som dette: «Politikere får holde på med sitt, så lenge jeg får holde på med mitt.» Og da tenker de ikke først og fremst på de politikerne som driver med lugubre aksjehandler, har kreative omgåelser av offentlighetsloven når det passer, skriver reiseregninger med gaffel, pynter på CVen eller skriver menings- og innholdsløse masteroppgver etter klipp- og lim-metoden i stedet for å konkludere enkelt og greit: «Doffen har daua».

Er imidlertid faget ditt arbeidshelse med en målsetning om å ha et arbeidsliv som ikke bare unngår å skade folk, men faktisk bidrar til at det å være i jobb er samfunnets beste virkemiddel for en god folkehelse, så kommer vi ikke utenom at arbeidshelse er politikk. Jeg prøver jevnlig gjennom betraktninger fra den arbeidsmedisinske sidelinja å påpeke hvordan politiske vedtak har avgjørende betydning for arbeidstakernes helse. Noe av det viktigste en arbeidsmedisiner kan bruke fagkunnskapen sin til, er å engasjere seg i politisk arbeid for å påvirke rammevilkårene i arbeidslivet. Men hvordan får vi størst mulig gjennomslag?

Politikerne

Hvorfor kan vi ikke bare la politikerne få holde på med sitt, de vil jo etter sigende folkets beste? Tja, det var det derre med at «den vet best hvor skoen trykker, som har den på». Og de siste tiårene er trenden klar, det blir mer og mer sjeldent at de politikerne som sitter i de sentrale maktpolitiske posisjonene, har erfaring fra det ordinære arbeidslivet. Selv partier på den politiske venstresiden mangler representasjon fra folk med yrkeskarriere utenfor politikken. Også de bryter glatt arbeidsmiljøloven når de sitter i arbeidsgiverposisjon, slik vi har sett i Oslo i forrige bystyreperiode [1].

Politikerne påvirkes også i økende grad av lobbyister som er mer opptatt av egne økonomiske interesser enn samfunnsøkonomi, folkehelse og arbeidsmiljø. Det er bekymringsfullt når det nærmest er blitt en svingdør mellom jobb i politikken og kommunikasjons-/konsulentbransjen hvor politikerne enten kommer fra eller går til de tyngste økonomiske aktørene.

Fagforeninger

Er så alt håp om politisk gjennomslag for bedre arbeidshelse ute? Nei, men jeg tror at vi som jobber med arbeidshelse i bedriftshelsetjeneste og arbeidsmedisinske avdelinger må innse at vi kun har en rådgivende rolle. STAMI er underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, men alle råd og anbefalinger fra den arbeidsmedisinske forskningen der, blir bestemt ikke fulgt opp med politiske vedtak som sikrer gjennomføring. I henhold til aml § 3-3 skal BHT ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål, så vi står fritt til å formidle alt vi vet om sammenhenger mellom arbeidsmiljø og helse og anbefalte tiltak.

Etter min mening er problemet at det er vanskelig for arbeidsmedisinerne og BHT å komme i en posisjon med reell påvirkningsmulighet. Det finnes selvfølgelig arbeidsgivere som tar ansvar og søker bistand fra BHT når det gjelder arbeidsmiljø i egen virksomhet. Men for å få politisk gjennomslag med bindende føringer i lover og forskrifter av tiltak som gir bedre arbeidshelse generelt, så er det i mine øyne fagbevegelsen vi må alliere oss med og sørge for at de hele tiden får kvalitetssikrede, gode arbeidsmedisinske råd som de kan kjempe for politisk.

I Norge er vi priviligerte med den nordiske modellen, som sikrer et trepartssamarbeid mellom stat, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, og bygger på et velferdssamfunn som gir sikring i bunnen. Takket være en høy grad av fagorganisering i Norge, har fagforeninger som ivaretar arbeidstakernes interesser nesten like stor makt og innflytelse over utformingen av rammevilkårene i arbeidslivet som arbeidsgiverne. De har også streik som et lovlig kampmiddel når argumenter aleine ikke fører fram.

Politiske partier står for vedtak i regjering og Storting, men det er ingen tvil om at fagbevegelsens kamp for å bedre arbeidstakeres rettigheter har vært mer avgjørende enn råd fra bekymrede leger for å få innført lover som har transformert arbeidslivet fra det umenneskelige slitet i gruvene på 1600-tallet til dagens regulerte arbeidsliv. Det er fortsatt rom for forbedringer, og opparbeidete rettigheter må i økende grad forsvares, forhåpentligvis med full støtte fra arbeidsmedisinsk hold.

Noen vil kanskje innvende at fagbevegelsens kamp for bevaring av arbeidsplasser og protester mot anbud og konkurranseutsetting, er å betrakte som en generell motstand mot alle slags endringer. I våre dager går fagbevegelsen til kamp for retten til fagorganisering hos bl.a. Tesla, Amazon og Starbucks, og de reagerer på ukritisk innføring av ny teknologi (går ifølge noen baklengs inn i framtida). Dette minner om ludittenes kamp i England for drøyt 200 år siden, og det er noe vi arbeidsmedisinere burde lære av. Ludittene var en gruppe engelske vevere som hadde sett seg lei på at Spinning Jenny og andre nye maskiner erstattet deres manuelle arbeidskraft. De organiserte aksjoner med angrep på maskiner og fabrikklokaler, hvor de knuste produksjonsutstyret som hadde tatt fra dem jobben.

Ifølge en bok av forfatteren Brian Merchant [2], var imidlertid ikke ludittene teknologimotstandere, og de drev heller ikke med blindt hærverk som ødela alt og alle. De ville bare ikke godta all nyvinning som en forbedring når det medførte at lokalsamfunn ble hardt rammet av masseoppsigelser og nød, mens fabrikkeierne tok hele gevinsten – til forveksling lik situasjonen i dag hvor gevinsten går til dagens teknologidrivere («Big Tech») som Jeff Besoz, Mark Zuckerberg og Elon Musk. De øker sine enorme formuer enda mer, mens fler og fler kastes ut i arbeidsledighet eller stor grad av jobbusikkerhet.

Ludittenes og fagbevegelsens kamp er uttrykk for et ønske om å beholde verdigheten for arbeidstakere, som ikke aksepterer å bli dumpet på linje med en utdatert maskin. Gode framtidssamfunn er avhengig av at gevinsten fra endringer og teknologiske nyvinninger fordeles rettferdig, og at det parallelt med innsparte, menneskeutførte arbeidsoppgaver etableres nytt, meningsfylt arbeid for alle i arbeidsfør alder. Trenger vi en ny generasjon luditter for å hindre at hele det tradisjonelle arbeidslivet blir kjørt i grøfta? Om ikke annet, så trenger vi i hvert fall tett samarbeid med en oppegående fagbevegelse for å få politisk gjennomslag for god arbeidshelse!

Om du ikke vil lese den mer politiske boka til Brian Merchant, så kan du fordype deg i Ken Follets «The Armour of Light» fra 2023 [3]. Det er en historisk roman fra England fra tiden med den industrielle revolusjon til Napoleonskrigene, og jammen får du høre om ludittene der også!

Signert: Ørn

Referanser:

1. NRK samleartikkel: Brudd på arbeidsmiljøloven i Oslo: https://www.nrk.no/stor-oslo/brudd-pa-arbeidsmiljoloven-i-oslo-1.14727076

2. Little, Brown & Company: Blood in the Machine. The Origin of the Rebellion Against Big Tech (engelskspråklig). Brian Merchant 2023. ISBN 9780316487740

https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/blood-in-the-machine-9780316487740

3. Macmillan: The Armour of Light. Ken Follett 2023 (engelskspråklig) ISBN 978-1-4472-7883-2. Norsk utgave: Lysets rustning, ISBN 9788202498368

https://www.adlibris.com/no/bok/lysets-rustning-9788202498368