Nr.1 - 2021 Gjemmekontor

2021 - Et nytt år med koronatiltak. Nå begynner kanskje mange å belage seg på at det som bare var midlertidige krisetiltak, kan bli permanente. Viruset lever sitt liv, jeg tenker på konsekvenser for arbeidsliv. Min første tanke da jeg så at temaet for dette nummeret av Ramazzini skulle være «hjemmekontor», var at det sikkert kom til å bli flere artikler om de negative sidene ved dette fenomenet. Da ville et naturlig skråblikk fra min side innebære å skrive om alle de positive effektene av hjemmekontor, og eksemplene rant inn.

Men så slo det meg, som det sikkert har slått nesten alle andre; Skjult bak alle de positive meldingene om hjemmekontor, skjer det en utvikling som dramatisk øker forskjellene i norsk arbeidsliv. Noen av oss har litt flåsete kalt ordningen for «gjemmekontor» når den ansatte sjøl har kunnet ta større kontroll over arbeidet i eget hjem, ute av syne for leder og kolleger. Vi begynner imidlertid å ane konturene av at den positive oppfatningen av hjemmekontoret gjemmer en bakenforliggende utvikling: Arbeidsvilkårene for de som fra før har det verst, har blitt enda verre under koronapandemien, og skillet går mellom de bransjene hvor det ikke har vært praktisk mulig å benytte seg av hjemmekontor, og de som kan bruke hjemmekontor.

Syk eller psyk?

Det ser jo udramatisk ut. Antallet koronasmittede i Norge er fortsatt lavt sammenlignet med Sverige og resten av den vestlige verden, og det totale sykefraværet ble ikke synderlig endret i 2. kvartal 2020 ifølge NAVs statistikk [1]. Sånn blir det når mange er permittert og derfor ikke blir sykmeldt om de skulle bli syke, og når heller ikke de som blir syke på hjemmekontor blir sykmeldt, hvis de tar seg av jobben allikevel.

Ifølge forskningsrapporter fra STAMI, så påvirker kontorløsninger ansattes sykefravær ved at de som deler kontor eller jobber i åpent kontorlandskap har henholdsvis 18 og 12 prosent høyere risiko for sykemelding enn de som sitter på kontor alene [2]. I disse dager hvor til og med barnehagebarn deles i kohorter og vasker og antibacker seg som om de var operasjonssykepleiere, aksepterer vi lett forklaringen om at det høyere fraværet kan skyldes at risiko for mikrobiologisk smitte øker med antall personer man møter. Risiko øker med tiden man sitter sammen med andre og avtar med større avstand til andre, risiko for kontaktsmitte øker også om mange berører de samme flater som for eksempel dørhåndtak og tastaturer.

Men slik smitte kan ikke forklare økt risiko for uførepensjonering. Da virker det mer sannsynlig at forklaringen kan være at avbrytelser eller forstyrrelser fra kolleger og utfordringer med å konsentrere seg i åpne kontorlandskap, kan virke demotiverende og trettende. I tillegg sier STAMI at forskning viser at en opplevelse av nedsatt kontroll over egen arbeidssituasjon, kan bidra til økt sykefravær. En undersøkelse rettet mot høyt utdannede, utført av Respons Analyse, viser ifølge en artikkel på Akademikerne.no at over 60 % har trivdes på hjemmekontor etter nedstengningen i mars 2020 [3]. Et betimelig spørsmål blir derfor: Er positiv holdning til hjemmekontor egentlig bare at man er negativ til åpne kontorlandskap, og glad for å slippe å jobbe i disse?

Nedsatt kontroll uten mulighet for hjemmekontor

Sykefraværet totalt er som nevnt foran lite endret under pandemien [1], men har gått kraftig opp i de bransjene hvor hjemmekontor ikke har vært et alternativ, bl.a. i helse- og omsorg, servering, tjenesteyting, bygg- og anleggsvirksomhet og transport og lagring. For dem har oppmuntrende anbefalinger fra regjeringen om å bruke hjemmekontor mer, og et utall gladnyheter om ansatte på hjemmekontor som kan ta seg en skitur midt på dagen, bare bidratt til å forsterke sin følelse av manglende kontroll over egen arbeidssituasjon.

Det virker kanskje provoserende for en som ikke har mulighet til å kjøre bussen, vaske sykehjemmet, selge matvarer eller brøyte veier hjemmefra å lese annonse på Finn.no om gode tips til den som sitter på hjemmekontor [4]. Råd som å lage sine egne rutiner for arbeidsdagen, bevege seg mye, skifte mellom forskjellige rom i hjemmet og ta vare på egen helse er sikkert til hjelp for noen. Men det er litt påfallende at det ved siden av rådet om å sitte skikkelig er lenke til kontorpulter og kontorstoler til salgs på FINNtorget. I tillegg må de som leverer mat og andre varer hjem til de som kan isolere seg trygt i heimen, sykle og kjøre mer og eksponere seg for flere folk og dørhåndtak enn før, oftest uten overtidsbetaling eller en fast grunnlønn eller fast ansettelse.

Jeg tar ikke med referansene, for så godt som alle de største mediene har også hatt reportasjer som dokumentere at de yrkesgruppene som er mest utsatt for smitte innen renhold, pleie, service og transport, også er de som har dårligst lønnsnivå. I begynnelsen av pandemien klappet folk for innsatsen til disse gruppene, men følelsen av å delta i en dugnad forsvant med lønnsoppgjøret hvor forventet belønning i dette liv uteble, mens krisemillionene har trillet inn til bedrifts- og aksjeeiere som uansett har nok til salt på maten.

Det hoper seg opp, de dårligst betalte jobbene har ofte også størst andel midlertidig ansatte og deltidsansatte, og de ender også oftere opp som minstepensjonister. De jobbene som er blitt mer belastet pga sykefravær, kolleger i karantene/isolasjon og flere oppgaver som ikke har blitt kompensert, er ofte også de hvor arbeidstidsbestemmelsene blir tøyd (både innenfor og utover regelverkets grenser). Jeg minner om Arbeidstilsynets høringsuttalelse til endringene i arbeidsmiljøloven i 2015, hvor de uttalte seg slik om risikoen for helseskade: «Særlig kombinasjonen av midlertidig ansatte og økt mulighet for lengre arbeidsdager, herunder ved overtid og gjennomsnittsberegning, gir samlet sett et resultat som kan være uheldig.» [5]

Stadig flere av de barna som ikke har mulighet til å delta på skolefritidsordning eller fritidsaktiviteter ellers pga nedstenging, og blir isolert og nedfor av manglende sosial kontakt, trenger hjelp. Men skoler, barnehager og de forskjellige hjelpetiltakene har i liten grad fått styrket bemanning, og det fører til større slitasje på de som jobber der. Jeg synes det er på plass å ta med et sitat fra levekårsutredningen (NOU 2020:16 Levekår i byer) [6]:

«Forskere fra OsloMet har dokumentert at én av fire husholdninger på et eller annet tidspunkt er blitt rammet av koronakrisen gjennom permitteringer, oppsigelser eller tapte næringsinntekter (Poppe og Kempson 2020). Forskere på Frischsenteret har vist at i koronakrisens første uker var det arbeidstakerne med de laveste inntektene og den svakeste husholdningsøkonomien som var mest utsatt for å bli oppsagt eller permittert fra jobben (Bratsberg mfl. 2020a). Lav utdanning har også økt risikoen for å miste jobben. At pandemien har helsekonsekvenser, er opplagt, også her er det sosiale forskjeller.»

Og hvis du er blant de som synes «fun facts» er tingen, sjekk omtalen av den australske studien som viser at pysjbrukere på hjemmekontor hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å rapportere om psykiske problemer sammenlignet med de som skiftet til hverdagsklær [7]. Funnene i studien samsvarer med det såkalte «blue pyjama syndrome», hvor sykehusinnlagte som går rundt i sykehuspysjen lenger ofte er mer nedstemte og deprimerte, enn de som bytter til hverdagsklær. Så vet du det.

Arbeidsliv i endring

Næringer som i liten grad har blitt påvirket av koronapandemien og som har hatt en nedgang i sykefraværet, er bl.a. finansiering- og forsikringsvirksomhet, offentlig administrasjon, informasjon og kommunikasjon, og undervisning. Innen disse bransjene er det også en polarisering mellom de som har plass nok hjemme, har ingen barn på hjemmeskole som tar oppmerksomheten bort fra jobben, har digitale verktøy tilgjengelig, har gode tillitsvalgte og verneombud, har ledere som hjelper sine ansatte med å sette grenser mellom arbeid og fritid (tilgjengelighet) og sørger for at ansatte på hjemmekontor får ergonomisk riktig kontorutstyr -og de som ikke har disse vilkårene oppfylt og sakker etter internt i virksomhetene.

Om ikke annet, så har oppblomstringen av bruk av hjemmekontor og digitale løsninger åpnet for et behov for mer forskning for å se hvilke effekter dette gir på sikt. STAMI er med i et større forskningsprosjekt i Norden om fremtidens arbeidsmiljø – Future of Work. De undersøker hvilke konsekvenser digitalisering og nylig innførte teknologier i arbeidet har å si for arbeidstakeres arbeidsmiljø, helse og velvære. Funnene så langt tyder på at ny teknologiutvikling og -bruk påvirker oss i ganske stor grad allerede [8]. Kanskje diskusjonene om utfordringer i arbeidsmiljøet dreies fra «24/7-mennesket» og «utbrenthet» til de nye begrepene «technostress» og «telepress»?

Jeg har henta fram boka Jobbhelsa, som ble utgitt i 2012. Av alle de kapitlene jeg skrev der for under 10 år siden, er det skremmende mange som ikke er aktuelle lenger. Som et eksempel kan nevnes omtalen av hjemmekontor, som knapt nok var i bruk den gangen, og intet er skrevet om hvordan en tilpasser hjemmeskole til en jobbsituasjon eller hvilke muligheter det er for digitale møter.

Koronaepidemien har synliggjort at lønnspresset mot lavtlønnsyrker som følge av bruk av bemanningsbyråer, innleie av ansatte og utstrakt bruk av arbeidskraft fra lavtlønnsland innen rammene av EØS-avtalen, har økt dramatisk. «Selvfølgelig» skjer dette mest i yrkene som ikke har anledning til å bruke hjemmekontor, og hvor lønna for de utenlandske arbeidstakerne ofte er dårligere enn dagpengeutbetalinger for permitterte norske arbeidstakere. Regelverk for permittering og støttetiltak for bedrifter er i stadig endring, IA-avtalen er borte, og jeg har fortsatt ikke sett noen oppfølging av ekspertgruppens rapport om BHTs framtid. Og det er fortsatt mange løse tråder når det gjelder gjennomføring av den nye spesialistutdanningen for arbeidsmedisinere som er i gang, hvor det ikke lenger er nok å jobbe i en godkjent BHT for å få tellende tjeneste, men i en BHT som er en registrert utdanningsvirksomhet.

Konklusjonen er klar, det nytter ikke å bare revidere en sånn bok om jobb og helse, den må skrives helt om og tilpasses to forskjellige verdener med vidt forskjellige utfordringer– de som har anledning til å bruke hjemmekontor og de som ikke har det. Og toget har gått for papirutgaver, for å være ajour og aktuell i flere år framover, må en ny Jobbhelse-bok være digital med jevnlige oppdateringer på nett og tilpasset forskjellige målgrupper. Så her er det bare en ting å gjøre – innrede hjemmekontoret som en skrivehule det ikke skal være så lett å komme ut av før koronapandemien er over.

Signert: Ørn

Referanser:

3. Akademikerne; Hjemmekontor post korona: https://akademikerne.no/2020/hjemmekontor-post-korona

4. Finn.no; Slik kan du få det litt bedre på hjemmekontoret: http://email.finn.no/newsletterweb/4743584A7647445F4376454A59/41405C4078474B504575474B504071

5. Arbeidstilsynets høringsuttalelse til endringene i arbeidsmiljøloven: https://www.regjeringen.no/contentassets/8ca0c73b19624d3f8ab0df6bb49eb9b7/m_atil_aml_juni_2014.pdf

Navigering - trykk på en knapp:

Til oversikt for hvert av de øvrige temaene i hovedmenyen:  

Synsing     Særing      Lokalmiljøbygging     Touring     Mening