@rneblikk

Første forsøk med Enel-X i San Felice Circeo - nix ladebrikke, nix lesbar QR-kode

Ladetrøbbel i Lazio

Jeg la ut historien om ladetrøbbelet jeg hadde i Lazio (på ferietur med elbilen til sommerhus i Terracina) i tre deler på facebook. Siden ikke alle fikk med seg alle tre delene, eller ikke har sett historien på fb i det hele tatt, så legges den samlede teksten ut her. For ordens skyld, det gikk bra til slutt og ladeangsten er borte igjen.

Del 1

Livet som el-bilist kan være som en berg- og dalbane. Etter litt over 2.000 problemfrie km fra Kiel, var det mareritt og på grensa til eksistensiell krise natt til søndag. Etter ankomst Terracina lørdag var det 11 % igjen på batteriet (greit nok), og tilgang til vanlig stikkontakt hvor det ville ta 40 timer å lade til 100 %. Planen var å kjøre tur/retur flyplassen i Roma søndag morgen for å hente halvparten av resten av familien som kom med fly, og etterpå til nærmeste togstasjon for å hente resten, som kunne ta toget fra flyplassen og hit.

Men for å klare en sånn runde, måtte jeg ha mer strøm fra hurtiglader, og fant ved hjelp av appen Chargefinder nærmeste «hurtiglader» på 60 kW i San Felice Circeo 7-8 km unna. Den fant jeg, men den ville ikke akseptere noen av ladebrikkene mine (Elbilforeningens nye og E.on), og gjentatte forsøk på å ta bilde av QR-koden for nedlasting av app førte ikke fram. Appen Plugsurfing kan noen ganger være til hjelp, og her fikk jeg opp ladepunktene, men den lille og lite hyggelige beskjeden nederst: «Access with charging key only». Og ladebrikke til Enel-X hadde jeg ikke, for jeg hadde stolt på at Elbilforeningens nye brikke skulle funke omtrent over alt. Men, som evig optimist tenkte jeg at en større hurtiglader i Latina noen og tredve km unna ville løse problemet. Det var da jeg gjorde en strategisk bommert - satsa på at jeg skulle få lada og komme meg greit tilbake til Terracina etterpå, men fortrengte vissheten om at det i tilfelle bomtur ikke ville være nok strøm til å komme tilbake til Terracina og stikkontakten der. Tross alt fikk jeg opp tre hurtigladere og 5 22 kW-ladere i Latina, så minst en av dem måtte jeg vel klare å få ut noe på, og ingen var opptatt nå nærmere midnatt lørdag kveld.

Da begynte marerittet: Første hurtiglader, også fra Enel-X avviste også mine ladebrikker og hadde ingen direktebetalingsmulighet, bare den kjedelige beskjeden «Access with charging key only». Videre til neste hurtiglader, samme leverandør og problem. Etter å ha prøvd en av 22 kW-laderne, som også var fra Enel-X og ikke betalbar, gikk det opp for meg - samtlige offentlig tilgjengelige ladere i denne delen av regionen Lazio var fra Enel-X, som ikke ville ha noe med meg og mine ladebrikker å gjøre. Men to av laderne var fra andre leverandører og var plassert hos bilforhandlere - Porsche og Toyota. Men siden jeg ved selvsyn kunne konstatere at de var trygt inne på bilforhandlernes områder (og naturlig nok helt inngjerdet og avstengt kl 01 natt til søndag), så var ikke det til hjelp.

Etter disse søkene var batteriet nede på 7-8 %, og om jeg hadde begynt å kjøre mot Terracina ville jeg gått tom langsmed en mørk landevei. Jeg skal kanskje legge til at jeg hadde vært dum nok til å legge igjen ladeledningen til vanlig stikkontakt i Terracina, for jeg trengte jo ikke den når jeg skulle til en hurtiglader da jeg dro avgårde.

Neste forsøk på å løse problemet mellom kl. 01 og 02 var å sette bilen ved siden av den ene hurtigladeren i Latina, som sto ved en døgnåpen McDonalds hvor det var livlig trafikk på drive-in. Men de få elbilistene i området er tilsynelatende ikke ute og kjører natt til søndag. Så håpet om å kunne be pent om å få betale for å låne deres ladebrikke for å få meg nok strøm til å kjøre tilbake til Terracina, forble et håp, som ikke var realiserbart. Da tok jeg sats og spurte en gjeng med 15-20 ungdommer utafor McDonalds om de kjente noen med elbil, og som hadde ladebrikke til Enel-X. De beklaget så mye, men det kunne de ikke hjelpe meg med, så det ble retur til bilen og tlf. til natt-våken kone med beskjed om at det så ut til at jeg måtte bli igjen i Latina til over helga for å prøve bilforhandlernes ladere. Så kom en av ungdommene jeg hadde snakka med bort til bilen og sa han kunne vise meg på googlemaps hvor det var en gratis ladestasjonen i sentrum av Latina - og jeg takket og kjørte dit. Fant den, men den var ikke tilgjengelig uten et kort (verken kredittkort eller ladebrikke), men et kort som ble utstedt av kommunen og som du kunne logge deg på internett og søke om og få tilsendt etter et døgn (ikke så aktuelt neste kl 03 om natta).

Lader ved Piazza del popolo i sentrum av Latina - må ha et eget ladekort!

Del 2

OK, del 2 av elbil-historien om jakten på lader i regionen Lazio syd for Roma. For de som raskt konkluderte at både elbilkonseptet og menneskeheten tilhører mørkets fyrste, må jeg så absolutt få rettet opp igjen dette inntrykket.

Altså, med 7 % igjen på batteriet (litt under 20 km rekkevidde) etter å ha konstatert kl. 02.30 natt til søndag at jeg verken kom tilbake til sommerhuset i Terracina eller fikk tilgang til noen elbil-ladere i området, satt jeg lettere oppgitt i bilen foran en lader midt i sentrum av Latina.

Etter noen minutter kom en bil med to av ungdommene som hadde vist meg veien hit fra den nattåpne McDonalds for å høre hvordan det hadde gått. De ble enda mer lei seg enn meg for at jeg ikke fikk koblet meg til denne laderen, som altså ikke lenger var åpen og gratis slik de trodde da de viste meg veien hit. De ringte spontant noen hjelpenumer, men måtte bare beklage og konstatere at det var ikke noen mulighet her uten å logge seg på internett, registrere seg og søke om å få et ladekort tilsendt. Det var ikke så aktuelt, så det beste rådet de hadde var å sjekke om det kanskje var noen hotell med privat elbil-lader jeg kunne få komme til.

Jeg takket så masse jeg kunne for hjelpen (troen på ungdommen steg betraktelig), og starta søk på Hotels.com hvor en kan filtrere på elbil-lader under fasiliteter, og ble et kort øyeblikk lysere til sinns da jeg fikk opp noen treff. Lyset slokna brått igjen, for nærmeste treff var 33 km unna, godt utafor min rest-rekkevidde. En ny telefonkonferanse med fruen konkluderte med at hun ikke hadde lyst til å tilbringe resten av natta aleine i det store sommerhuset vi har leid, så jeg måtte få parkert bilen og la den stå til mandag, mens jeg kunne ta en taxi til Terracina. Av varene jeg hadde kjøpt på veien var det viktigste å få med hjem vaskepulver for å kunne sette på en vaskemaskin før resten av familien skulle komme. Men hvor kan en bil stå i over et døgn i et bysentrum med parkometerplasser for max 2 timers parkering og ingen sirkulerende taxier å se nærmere kl 03 på natta?

Da slår jernbanegenet inn - finn nærmeste jernbanestasjon for pendlere og taxiholdeplass utafor. Selve byen Latina har ikke jernbane, men en forstad som heter Latina Scalo har det. Bilen ble starta opp igjen, P-plassen ved Latina Scalo lagt inn på navigasjonen i bilen med melding om at det var 8 km dit, og forflytning uten A/C eller vifte ble iverksatt tross gjentatte advarsler om lavt batterinivå. På veien mellom Latina og Latina Scalo passerte jeg for annen gang Porsche-forhandleren som har en 350 kW-lader innafor gjerdet, og akkurat da sto en bil og en vaktmann utafor. Litt skeptisk var han nok da jeg litt over kl. 03 spurte på hans morsmål om ikke det var mulig å slippe meg innafor porten bare i 10 minutter for å få en boost med strøm nok til å bringe meg hjem. Hyggelig kar, og han skjønte absolutt problemet, men hadde ikke autorisasjon til å slippe en eneste person innafor gjerdet. Og noe sa meg at det ikke var riktig person å prøve å vifte med en pengeseddel til for å få ham til å åpne og se en annen vei, så jeg måtte bare fortsette til parkeringsplassen med uforrettet sak.

På «baksiden» av stasjonen i Latina Scalo var det ingen parkometere og skilt om begrensning, og masse ledige plasser - egentlig omvendt; nesten helt tom P-plass. Jeg parkerte med 12 km rekkevidde og 3 % igjen på batteriet, tok med vaskepulver og en flaske med brus og iPaden og noen matrester fra forrige hotellfrokost i en plastpose. Jeg sa pent farvel og låste bilen, rimelig sikker på at hvis noen skulle stjele den, ville de ikke komme langt. Gjennom kulverten under togsporene fant jeg taxiholdeplassen på forsiden av stasjonen - helt tom. Googlemaps har en fin funksjon med at du får opp taxi-nr på stedet du er og jeg ringte dit. Selvfølgelig en kunstig intelligens-svarer hvor jeg måtte trykke 2 for å si at jeg var ved Latina Scalo, og da var robotsvaret klart og tydelig - ingen tilgjengelige taxier, prøv igjen seinere.

Neste løsning ga seg sjøl, sjekk når første tog fra stasjonen her går til Monte San Biagio, den nærmeste til Terracina. Og første tog på søndag var imponerende tidlig, først kl. 04.59 i motsatt retning (til Roma), deretter kl. 06.08 i riktig retning. Venterommet var åpent, og tross sommerlig påkledning med singlet, piratbukse og sandaler var temperaturen nattestid helt komfortabel og jeg hadde brus, iPad og matrester så jeg ville klare meg fint i drøyt halvannen time før toget skulle gå. Som dere ser av bildet fra en folketom stasjon var klokka blitt 04.42 da jeg måtte gi frua beskjed om at det så ut til at hun ikke fikk startet vaskemaskinen før etter kl.07, som var teoretisk ankomst hvis det var taxi å finne ved stasjonen i Monte San Bagio. Meldingen ble godtatt under tvil.

Venterommet på stasjonen Latina Scalo kl. 04.42 natt til søndag - stille og rolig

Men fra nå av snudde lykken seg, og resten skal bli en solskinnshistorie som jeg skal fortelle som del 3 i historien:

Del 3 av elbil-lade«moroa»- begynner der del 2 slutta: Venterommet på jernbanestasjonen Latina Scalo i Lazio syd for Roma kl. 04.42 natt til søndag med den røde Jaguaren parkert på baksiden av stasjonen med 3 % strøm igjen på batteriet og bagasjen delvis fylt med varer fra handling lørdag kveld på vei til en ladestasjon (bortsett fra vaskepulveret som jeg har tatt med i en bærepose). Passe varmt, og med opplada iPad med nedlasta aviser var det ikke noe pes å sitte der til et tog kl. 06.08 kunne bringe meg nærmere kona og feriehuset i Terracina.

Først kom det én privatbil og slapp av en trøtt morgenpendler, så en til og enda en. Men så plutselig, like før toget i retning Roma skulle gå kl. 04.59, kom det en pendler i en drosje. Jeg spratt opp, samla sammen plastpose med pikkpakk og fikk banka på ruta til drosje like før den skulle til å dra avgårde. Scusa, è libero? Sì. Va bene andare a Terracina? Sì, sì. Quanta costa, circa? Tra ottanta e novanta euro. Grazie, vai, vai - og som dere skjønner, da fikk jeg baksetet for meg sjøl i en drosje til Terracina til 10 ganger prisen av 1 liter husets vin på restaurant to dager før. Litt ironi: Før han kjørte ut av Latina Scalo, måtte han innom en bensinstasjon og fylle drivstoff for ikke å gå tom på turen, og vi hadde en kort statusrapport som konkluderte med at det ikke var like enkelt å fylle opp elbiler som bensinbiler her nede. Marianne Moltke-Hansen møtte meg i porten kl. 05.30, hadde ikke fått sovet før det allikevel, og fikk nå både mann og vaskepulver i hus.

Disse kom trygt fram uten el-bil-sjåfør-assistanse

Barn og barnebarn var på dette tidspunkt allerede ved innsjekk på Gardermoen, og fikk beskjed om at de verken ble møtt på flyplassen i Roma eller på togstasjonen i Monte San Bagio - men det var ikke noe problem for den gjengen. Og noen timer seinere dukket de opp på adressen vår, hadde til og med klart å få tak i en maxitaxi til 7 med barnesete fra togstasjonen og hit til Terracina. Med vannmelon, raskt klesskifte og plask uti bassenget var dagen redda for den gjengen.

Men bilen, åssen få strøm på den og få den hit? Jeg så for meg buss til M.S.Bagio og tog til Latina Scalo mandag, og tenkte at det måtte gå an å få hjelp fra Porsche-forhandleren som lå innafor rekkevidde 3-4 km unna. Vi snakker tross alt om biler i samme segment her, og hvis det skortet på solidaritet, kunne jeg bløffe litt og si jeg tenkte på å bytte til el-Porsche neste gang, det var jo den mest solgte elbilen i Norge i fjor. I mellomtiden hadde Marianne opprettet kontakt med Paul Hedlund, som hun har gått på samme kurs med på den italienske språkskolen Ciao i Oslo. Og han har eget hus her i Terracina, og var her nå. Han har imidlertid ikke elbil, og hadde derfor heller ikke ladebrikke verken til Enel-X eller noen andre ladere. Men han kjente en annen nordmann her med Tesla, og skulle høre med ham.

Og fra nå av blir alt så meget bedre. Kameraten med Tesla hadde heller ikke ladebrikke til Enel-X, men mente det gikk an å laste ned en app til bruk på deres ladere (Her er internettadressen dit for de som kan ha bruk for den). Og Paul Hedlund tilbød seg uoppfordret å kjøre meg til Latina Scalo mandag formiddag etter at han hadde fått trent litt, og var fornøyd med å få en god unnskyldning for å slippe å gå på stranda en dag. Tilbudet ble tatt i mot med takk, og resten av søndagskvelden kunne tilbringes i fornøyelig lag med de nyankomne feriegjestene her etter å ha servert dem en pasta med kjøttdeig og tomater i overflod. Når roen senket seg, fikk jeg også registrert meg som bruker hos Enel-X, lasta ned appen på telefonen og lagt til betalingskort, og etter hvert en bekreftelse på at kontoen var opprettet og aktivert.

Mandag formiddag stilte Paul som avtalt med sin fossilbil, og jeg hadde tatt ut mer reservepenger fra minibank, lasta med meg ladeledningen for vanlig stikkontakt i tilfelle verken Enel-X eller Porsche kunne hjelpe, og en toliter med brus og opplada iPad i tilfelle jeg måtte lade flere timer med stikkontakt-hastighet et eller annet sted. Etter en hyggelig biltur med Paul hvor jeg var kartleser med bruk av Googlemaps på telefonen, fant vi fram til p-plassen på baksiden av stasjonen. Jaguaren sto der i solsteika uten en skramme, og det må jeg si: Jamen var jeg heldig som parkerte sånn i 04-tida natt til søndag, for hadde jeg kommet nå ville det ikke vært en eneste ledig plass å oppdrive. Men nå ble det ledig plass, bilen starta som vanlig og fortsatt med 3 % igjen på batteriet gikk turen til nærmeste Enel-X-lader ved et shoppingsenter bare 6-700 m unna. Paul ville ikke la meg i stikken, så han fulgte etter dit for å se hvordan dette skulle gå.

Laderen hadde jeg sett meg ut både på Chargefinder og Plugsurfing (med den kjente melding «Access with charging key only»), og var bare en 20 kW-lader, men den nærmeste. Så tenk da hvordan spenningen steg idet jeg uten ladebrikke åpna den ny-nedlastede Enel-X-appen, sjekka at jeg sto ved akkurat denne laderen, valgte riktig uttak (type 2) og i stedet for å bli avvist fikk beskjed om å koble bilen til laderen - og undere over alle undere: den ikke bare initialiserte, men starta lading som om den aldri hadde gjort noe annet før! At det kom opp melding om at det ville ta noen og tjue timer å lade den opp til 100 %, spilte ingen rolle - jeg trengte bare snaut 20 % for å komme meg tilbake til flokken i Terracina og kunne lade videre på stikkontakt der med all verdens tid.

Enel-X 20 kW Latina Scalo ved Conadbutikken - redningen!

Min redningsmann Paul Hedlund forsøkte først det gamle trikset med å si at han ikke skulle ha noe for kjøring, men jeg fikk overtalt ham til å ta imot en symbolsk sum før jeg takket igjen og så ham av gårde etter å ha forsikret ham om at nå var jeg reddet. Og hvilken lykke, tvers over veien var det en bar med wi-fi, kaffe, brus og til og med kjempegod mat. Kone og unger i Terracina fikk melding om at situasjonen var løst, men de måtte ordne seg mat der de var mens jeg kunne nyte en tre-retters lunsj i skyggen og med alle fasiliteter (bilde fra forretten med bruschetta og bil til lading i bakgrunnen). På ca 20 % var jeg mett og sikker på å komme meg hjem igjen, så ladingen ble avsluttet uten problemer. 

Bruschetta og lading

Hurtiglader McDonalds Latina sentrum

Siden jeg fortsatt var litt usikker på hvordan appen fungerte på hurtigladerne til Enel-X, la jeg ruta mot laderen ved McDonalds der jeg hadde tilbragt en del tid natt til søndag. På veien kjørte jeg forbi Porsche-forhandleren, og syntes jeg måtte sjekke 350 kW-laderen deres også, da porten nå var åpen. Etter tilkobling og initialisering ved hjelp av ladebrikken, fikk jeg imidlertid feilmelding - antagelig ville ikke Jaguaren ta imot så stor effekt. Så hell i uhell, det var fint jeg ikke brukte penger på å bestikke nattevakten fra natt til søndag til å slippe meg inn. Det hadde gått dårlig. Men hurtigladeren ved McDonalds var svært så samarbeidsvillig med appen, så der gikk det fort å fylle på til 60 % og reise tilbake til Terracina med bil proppet med energi, og samtidig med vissheten om at jeg nå hadde knekket koden med ladeproblemer i Lazio. Fikk til og med tatt en del kumlokkbilder i Latina mens den hurtigladet.

Kumlokk i Latina til samlingen min

Stor lykke ved ankomst feriehuset, imponert over hjelpsomme italienske ungdommer natt til søndag, konas tålmodighet mens jeg var på bærtur, egne ungers evne til å finne fram med lokale tog og taxier med bagasje og småbarn, nyvaskede klær på søndag, takknemlig for norske nettverk i utlandet og spesielt en oppofrende Paul Hedlund og hans Tesla-venn, som fikk sporet meg inn på appen til Enel-X. Og nå har jeg lært at Elbilforeningens ladebrikke burde få knyttet seg til flere lokale leverandører rundt i Europa, eller gjøre en jobb med å kartlegge hvilke områder som kun har andre leverandører man må ha egen kodebrikke eller app til, slik at de som reiser kan finne ut av dette på forhånd og ikke måtte bruke natta/helga til å finne en nødløsning. Og ladeangsten? Borte igjen, så nå er det bare å kose seg i bassenget med barnebarn!

Når enden er god - er allting godt

Navigering

Hvis du vil tilbake til oversikten, trykk på Hjem-knappen ved siden av.

Du kan også velge et av de andre innleggene under de forskjellige temaene i hovedmenyen, oversikt for hvert tema finner du ved å bruke en av disse linkene:

Influenserbloggen

Pensjonistbloggen

Ramazzini

Skriblebloggen