@rneblikk

Nr. 4 - 2020 Arbeidsmedisinerens hverdag

Her kommer et nytt skråblikk fra den lykkeligste fasen i mitt liv; Arbeidsmedisinsk pensjonist. I henhold til arbeidsmiljølovens formålsparagraf skal arbeidsmiljøet være sånn at når du går ut av arbeidslivet skal du være et friskere og mer komplett og erfarent menneske enn da du motvillig sto opp i ørska og møtte på din første arbeidsplass som ung og uerfaren rekrutt. Den egentlige teksten (til aml § 1-1. Lovens formål) finner du på Lovdata [1], men dette er essensen når forebyggende og helsefremmende arbeid fungerer, og med meningsfylte arbeidsoppgaver under sikre og forutsigbare rammer, slik jeg har hatt.

De fleste arbeidsmedisinere predikerer sikkert noe lignende for ansatte og ledere i de bedriftene deres bedriftshelsetjeneste betjener, men hvor ofte tenker vi at det samme må gjøres gjeldende for arbeidsmedisineren selv? Jeg unner alle arbeidsmedisinere som har både 10, 20 eller enda flere år igjen av sitt yrkesaktive liv å få oppfylt intensjonen i arbeidsmiljølovens formålsparagraf, men det kommer ikke av seg selv. Som veileder i det obligatoriske to-årige gruppebaserte veiledningsprogrammet har jeg også etter å ha blitt pensjonist, hatt anledning til å følge med på hvordan arbeidsmedisinernes hverdag utvikler seg. Og det jeg har hørt fra veilandene de siste årene, gjør meg skikkelig bekymra.

Helsekontroller og meningsfylt arbeid

Det finnes gode unntak, men altfor ofte får jeg høre om unge bedriftsleger som har hele arbeidsdagen fylt opp med 12-13 helsekontroller, ingen deltagelse i vernerunder, arbeidsmiljøutvalg, sykefraværsoppfølging, risikovurdering, arbeidsmiljøopplæring eller andre oppgaver som vi forutsetter at en spesialist i arbeidsmedisin skal kunne bidra med. Hvilke tjenester BHT har avtalt å levere til bedriften, er avtalt av en administrativ leder uten at legen er involvert/forespurt. Ikke blir de ansatte friskere av disse helsekontrollene, ikke blir legen klokere av å drive med det, og spesialist i arbeidsmedisin blir man ikke ved å jobbe nesten utelukkende med det. Hvis du er i tvil om hva det forventes at en spesialist i arbeidsmedisin skal kunne, så sjekk veiledningshåndboka som kom i revidert utgave i 2020 [2].

Med ny spesialistutdanning har det kommet krav om en rekke læringsmål som må nås, og for å få tellende tjeneste må bedriftshelsetjenesten være en registrert utdanningsvirksomhet. I det ligger en forpliktelse til at BHT må legge til rette for at leger i spesialisering (LIS) kan nå de fleste læringsmålene der, og ha avtale med annen BHT eller arbeidsmedisinsk avdeling hvor de resterende læringsmålene kan nås. BHT må også tilby individuell veiledning til LIS, og de små BHTene med kun én bedriftslegestilling må derfor samarbeide med andre som kan stille med en ferdig utdannet spesialist i arbeidsmedisin som veileder.

For mange av de som er eneste lege i en BHT er veiledningsgruppa det første sosiale nettverket de deltar i innen fagområdet, og at BHT gir dem tid og anledning til å delta her og på kurs og samlinger for å utvide sitt kontaktnett er vesentlig – dessverre hører jeg også at noen må bekoste deltagelsen sjøl og legge deltagelse på egen fritid eller jobbe inn timene de er borte fra de fakturerbare BHT-oppgavene.

Når perioden med overgangsordning for de som har påbegynt spesialisering etter gammel ordning før 1. mars 2019 er over, ligger det an til å bli et kjempeproblem fordi så få BHTer har søkt om å få godkjenning som registrert utdanningsvirksomhet, og mange fortsatt driver nesten utelukkende med generelle helsekontroller. Spør du meg, burde det være en forutsetning for å bli godkjent BHT (Arbeidstilsynets ordning) at BHT også var godkjent som en registrert utdanningsvirksomhet. Først da kan en sikre seg at arbeidet for arbeidsmedisineren kan være meningsfylt, slik aml forutsetter.

Arbeidsliv i endring

Som jeg har vært inne på flere ganger før, endringer i arbeidslivet med stadig flere eksempler på sosial dumping og et «race to the bottom» for mange arbeidstakergrupper, er en utfordring for godt arbeidsmiljøarbeid. Når det nå fra 1. november er åpnet for frislipp innen taxinæringen i Norge, er det lagt til rette for at Uber etablerer seg med sjåfører som ikke blir ansatt, men som driver som selvstendig næringsvirksomhet. Selv om transportbransjen er blant de som er pålagt å ha en godkjent BHT tilknyttet virksomheten, er det lite som tyder på at den enkelte Uber-sjåfør kommer til å bruke penger på å kjøpe BHT-tjenester.

Korriger meg hvis jeg tar feil, men jeg tviler også på at det er noen særlig etterspørsel etter BHT med bistand innen forebyggende og helsefremmende arbeid for de tusenvis av lastebilsjåfører fra Baltikum, Polen, Slovakia, Romania og andre lavkostland som nå trafikkerer norske landeveier. I luftfarten har Wizz Air startet opp med flyvninger i Norge, med en klar holdning om at de ikke ønsker fagorganisering av de ansatte [3]. Når det ikke er fagorganiserte i Wizz Air, Amazon, innleide arbeidstakere fra utenlandske bemanningsbyråer i bygg- og anleggssektoren og andre konkurranseutsatte næringer, blir det stadig vanskeligere å etterleve den nordiske modellen for trepartssamarbeid i arbeidslivet. Uten fagforeninger blir den arbeidsmedisinske kompetansen mindre etterspurt, med færre jobbmuligheter for arbeidsmedisinere, og dette skjer som en følge av politiske vedtak som kan snus.

En ny, digital hverdag

Er arbeidsmedisinsk praksis og virksomhet for tradisjonell og sidrumpa? Da koronaepidemien slo til våren 2020, ble mange i BHT permittert fordi det ble vanskelig å drive med individuelle helsekontroller. Men de som var på hugget og raskt oppdaterte seg på koronaspørsmål (prosedyrer, maskebruk, testing, vaksinetekniske og medisinsk-faglige spørsmål), ble viktige referansepersoner hvor bedriften kunne henvende seg for informasjon i stedet for at hver medarbeider fant sine forskjellige svar på Google. Og informasjonen har i mindre grad blitt basert på fysiske møter og trykt informasjonsmateriell, slik at de som raskt etablerte digitale møteplattformer og var i stand til å utnytte sosiale medier med formidling av korte, konsise budskap har hatt en fordel. Vi har klart å holde veiledningsgrupper i gang i koronatiden ved å kjøre videosamlinger [bilde 1], og flere BHTer har utviklet praksis for smittefri kontakt med ansatte via video når fysiske møter har blitt vanskeliggjort.

Veiledningsmøte på Teams

I dette ligger at en arbeidsmedisiner som ikke skal bli hektet av, må være årvåken når det oppstår nye problemstillinger innen arbeidsmiljø og helse, og sikre seg tilstrekkelig styring over sine arbeidsoppgaver til å kunne sette av tid til å kunne oppdatere seg, jf. aml § 1-1 e). Å lage en videosnutt, oppdatere prosedyrer på digitale plattformer, arrangere webinarer og spre brukertilpassete budskap til forskjellige målgrupper er kanskje blitt viktigere egenskaper for en arbeidsmedisiner enn å skrive en lang og balansert, saklig informasjonsartikkel (der har jeg et forbedringspotensiale). Og det blir viktigere å beherske digitale medier for selv å få lagt ut nyheter når de er varme enn å vente på at ting skal tilpasses layout, trykkes og distribueres via snailmail (der har Ramazzini en utfordring). Prosedyrer og lærebøker som er foreldet når de kommer ut er passé, elektroniske/digitale løsninger må tilbys av arbeidsmedisinere for å bli etterspurt i den nye, digitale hverdagen.

Når pensjonistlivet blir bonustid

Som pensjonist har jeg nå det privilegium at jeg kan sette av tid til å skrive om dette uten at det går på bekostning av et lønnet arbeid. Ikke må jeg gå ned i lønn eller stillingsprosent som noen yrkesaktive må for å beholde jobben sin, og man blir jo ikke permittert fra Statens pensjonskasse eller NAVs folketrygd selv om landet rammes av en koronaepidemi. Hjernetrim blir ivaretatt med språkkurs, så når de røde flaggene blir borte eller vaksinen er klar, står jeg klar til reising med tog og elbil. Fysisk trening har jeg tid til å ivareta på dagtid i nærområdet [4] og på årlig fjelltur med Leger over 2000, årlig skitur iblandet mer tvilsomme folkehelseaktiviteter med Norsk Selskap for Selskapsmedisin (NSSM).

Jeg kan bruke min ervervete kompetanse på arbeidsmiljøområdet i politisk arbeid, og får deltatt på møter og demonstrasjoner hvor jeg forhåpentligvis også får påvirket samfunnsutviklingen slik jeg skulle ønske at Legeforeningen bidro sterkere til. Og sist, men ikke minst; de kreative sidene får jeg dyrket ved bl.a. å bygge lekehus til barnebarna og tre-etasjers fuglematingshus med bad for småfuglene utafor stuevinduet på hytta på fjellet [Bilde 2]. Jeg anbefaler varmt en sånn pensjonisttilværelse for alle arbeidsmedisinere, men minner om at nesten all denne aktiviteten bygger på kompetanse, sosiale nettverk og kontakter opparbeidet gjennom et langt arbeidsmedisinsk arbeidsliv med en hverdag hvor kravene i arbeidsmiljølovens formålsparagraf var oppfylt – kjemp for å beholde det for kommende generasjoner av arbeidsmedisinere!

Signert: Ørn

Referanser: 1. Arbeidsmiljølovens formålsparagraf: https://lovdata.no/lov/2005-06-17-62/§1-1

2. Veiledningshåndbok i arbeidsmedisin: https://www.legeforeningen.no/contentassets/f98e7ade527745c596a526257b2b7b55/veiledning-arbeidsmedisin-v2.1-20200604.pdf

3. Fri Fagbevegelse: Wizz Air etablerer seg i Norge 03.11.2020: https://frifagbevegelse.no/nyheter/kabinansatte-mircea-fikk-sparken-da-han-startet-fagforening-i-wizz-air-6.158.741031.75455a57c3?fbclid=IwAR3EmF94he5pkBewdJq1qF_5bgT-9M5GjQxrjPePqEnYCbLIxtTLSO6AxBg

4. Trening i Kværnertrappa: https://www.oerneblikk.com/442071590

Fuglematingshus

Navigering

Hvis du vil tilbake til oversikten, trykk på Hjem-knappen ved siden av.

Du kan også velge et av de andre innleggene under de forskjellige temaene i hovedmenyen, oversikt for hvert tema finner du ved å bruke en av disse linkene:

Influenserbloggen

Pensjonistbloggen

Ramazzini

Skriblebloggen