@rneblikk

Brysom arbeidsmiljølov!

Nedenstående tekst ble sendt til Aftenpostens debattredaksjon 04.12.2019 med anmodning om å ta det inn som kronikk eller debattinnlegg, men jeg fikk svar med takk for bidraget, som de dessverre ikke hadde funnet plass til.

Prøver derfor Klassekampen i håp om å få det litt bredt publisert.  

Men uansett er det fint om alle som er innom her kan kopiere lenken og spre det videre, gjerne som underlag for å spørre i kommunestyre, bydelsutvalg, arbeidsmiljøutvalg, ledermøte eller verneombudssamling om hvordan situasjonen er hos oss. 

Bruddene på arbeidsmiljøloven er til å bli svett av!

Brysom arbeidsmiljølov!

Jeg gremmes. Og blir ikke bare irritert, men også forbanna. Som arbeidsmedisiner (lege som er spesialist i arbeidslivets helse) har jeg fra begynnelsen av 1980-tallet vært en av de som har prøvd å følge intensjonene i arbeidsmiljøloven (aml) - den som kom i 1977 og som ble revidert i 2006, og som legger føringer for hvordan arbeidsmlijøet skal være her i landet. Men så fylles nyhetene atter en gang med fortellinger om hundretusener av brudd på aml, og hva er vitsen med en god lov, om ikke den følges og brudd får reelle konsekvenser?

Hvordan kan det ha blitt sånn at brudd på arbeidsmiljøloven tas imot med en skuldertrekning hvor ansvarlige ledere gjemmer seg bak kommunikasjonsrådgivere og HR-folk som forteller at virksomheten tar saken på "det største alvor", men kan forsikre om at det meste av bruddene nok er feilregistreringer, og i hvert fall ikke alvorlige brudd som går utover helsa til folk? Bare det at noen tar en sak på "det største alvor" forteller meg at her kommer det ikke til å skje en dritt! Og i stedet for å ta den enkelte leder som er ansvarlig for bruddene, må noen snart få opp øynene for at vi kommer ikke til å få reelle endringer sålenge dagens politikere på toppnivå ikke prioriterer arbeidsmiljøarbeid i det hele tatt! Som SV-medlem blir jeg ekstra opprørt over at det ikke ser ut til å være noen bedring selv om Ap og SV sitter med politisk ansvar for en vesentlig andel av bruddene vi får høre om.

En viktig paragraf i aml er § 2-1, som er så kort og enkel at samtlige ledere burde kunne den utenat: "Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt." Er det så innmari vanskelig å forstå? Det betyr bl.a. at om noen ansatte bytter vakter eller gjerne vil ha enda flere overtidstimer eller sier de kan møte til ny tjeneste etter seks timers fri, så er det arbeidsgiver som skal sørge for at dette blir gjort innen rammene for amls arbeidstidsbestemmelser. Og om noen ansatte får jobbe 250 timer overtid, så har det allerede skjedd brudd på loven selv om arbeidsgiver i ettertid får tillitsvalgtes godkjenning på å utvide overtidsramma til 300 timer etter aml § 10-6, 5.ledd.

Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser utgjør en irrgang av unntaksbestemmelser, nesten av kafkaproporsjoner. Hvordan kan da en stakkars arbeidsgiver sikre seg mot å bli lovbryter? For det første kan de begynne med å sørge for at ikke bare øverste leder, men samtlige ledere med personalansvar i virksomheten gjennomgår det som kalles HMS-kurs for ledere. Det har de faktisk en plikt til etter aml § 3-5, men her har ikke Arbeids- og sosialdepartementet funnet det nødvendig å spesifisere en reell tidsramme eller kompetansekrav for å si at plikten er oppfylt. Et verneombud som driver litt HMS-arbeid i tillegg til sin vanlige jobb er etter aml § 6-5 pålagt å ta et 40-timerskurs med grunnopplæring i arbeidsmiljø. Verneombudet har som en av sine oppgaver å påse at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i aml, mens altså arbeidsgivere som er ansvarlige og skal sørge for at bestemmelsene blir fulgt, kan kjøpe seg fri med et 2-timers nettkurs eller svada-opplæring uten reell kunnskapsoverføring så de vet hva de må følge. Hva gjør Arbeidstilsynet med dette? Ikke en dritt.

Dette misforholdet vet både arbeidsgiverorganisasjonene (NHO, Spekter, KS, Virke m.fl.) og arbeidstakerorganisasjonene (LO, Delta, Akademikerne m.fl.) veldig godt, men de gjør ikke en dritt med det. Arbeids- og sosialdepartementet vet det godt, men gjør heller ikke en dritt for å bedre situasjonen - de gir med all tydelighet inntrykk av at de synes det er helt greit at aml stadig brytes. Noen har fått med seg at aml er en vernelov, og det er ikke de stakkars arbeidsgiverne som skal vernes, slik politikere i dagens regjeringssammenslutning ser ut til å tro. Aml skal bidra til å beskytte arbeidstakere mot sykdom og skade som kan oppstå som en følge av arbeidet, men også sikre at det skal være helsefremmende å være i jobb. Etter mitt og mange andres syn er aml faktisk den viktigste folkehelseloven vi har, fordi det å være i jobb antagelig er den viktigste enkeltfaktoren for å bevare god helse i voksen alder såfremt arbeidsmiljøet er forsvarlig. Følger man arbeidstidsbestemmelsene i aml uten å utnytte unntakene eller søke om dispensasjoner fra maksimal arbeidstid eller minste hviletid mellom arbeidsperioder, så kan arbeidsgivere føle seg rimelig trygge på at helsehensyn er ivaretatt.

Hvis arbeidsgiver lar noen jobbe utover den alminnelige arbeidstiden, har de et ansvar for å sørge for en vurdering av helserisiko for de ansatte. En viktig støttespiller for arbeidsgivere i arbeidsmiljøspørsmål er faglig oppdaterte og godkjente bedriftshelsetjenester (BHT) som kan bistå i slike vurderinger, men framtida for BHT er høyst usikker i et kommersielt marked selv om aml er klar på at det er noe virksomheten plikter å knytte til seg når risikoforholdene i virksomheten tilsier det (aml § 3-3). En ekspertgruppe som vurderte BHTs framtid leverte inn sin rapport til Arbeids- og sosialdepartementet i mai 2018 og kom med en rekke forslag til tiltak for å sikre faglig forsvarlig bruk av BHT, men etter det har ikke departementet gjort en dritt for å følge opp rådene.

Nå må helseforetak, kommuner og alle slags virksomheter snart begynne å ta aml på ramme alvor, med det mener jeg at de må sørge for:

• alle ledere med personalansvar må pålegges å ha grunnleggende opplæring i de pliktene de har

• slutt med at kommunikasjons- og HR-folk svarer på brudd, det er lederne sjøl som må svare for hvorfor de har tillatt dette

• øk grunnbemanningen i virksomhetene slik at behovet for overtid og vikarbruk minimaliseres

• slutt å la politikere fremme fancy, kostbare prosjekter innen sine virksomhetsområder før de har orden på arbeidsmiljø og grunnleggende vedlikehold

• gi leder som gjentatte ganger bryter aml sparken, og selvfølgelig uten noen fallskjermsavtaler og etterlønn

 

Ørn Terje Foss

Arbeidsmedisiner/pensjonist, tidligere leder av norsk arbeidsmedisinsk forening, de siste 15 årene til 2018 fagsjef for arbeidsmiljø og helse i NSB, forfatter av boka "Jobbhelsa", tidligere huslege på NRK Puls og aktiv skribent/foreleser om arbeidsmiljøspørsmål med blogg www.oerneblikk.com

 

Navigering

Hvis du vil tilbake til oversikten, trykk på Hjem-knappen ved siden av.

Du kan også velge et av de andre innleggene under de forskjellige temaene i hovedmenyen, oversikt for hvert tema finner du ved å bruke en av disse linkene:

Influenserbloggen

Pensjonistbloggen

Ramazzini

Skriblebloggen