1.1 Arbeid, helse og sosial ulikhet - fordypning

Dette er tekst som bygger videre på innholdet i kapittel 1.1 Arbeid, helse og sosial ulikhet i boka "Arbeidsmiljø og helse" !

Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) ble kalt «Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller». Den la sammen med St.meld. nr. 9 (2006–2007) «Arbeid, velferd og inkludering» og St.meld. nr. 16 (2006–2007) «…og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring» føringer for hvordan regjeringen og departementene skulle arbeide med utjevning av sosiale helseforskjeller det neste tiåret. Det ble vist til et særskilt ansvar for å inkludere mennesker som på grunn av samfunnsskapte barrierer står i fare for å falle utenfor utdanning, arbeidsliv og andre viktige arenaer. 20 år seinere sier styringspartiene det samme, men de sosiale forskjellene er enda større.

Å være ekskludert fra det sosiale liv og bli behandlet som mindre verdt, fører til dårligere helse og større risiko for tidlig død. Stortingsmeldingen [nr. 20 2006-2007)] hadde som mål å redusere ulikhet i helse ved å bedre helsetilstanden blant de som var dårligst stilt. Dette skulle skje ved bidrag innen mange samfunnssektorer, og tiltakene skulle settes inn mot de sosiale forhold som er avgjørende for helsen, så som oppvekstvilkår og utdanning, inntektsfordeling, arbeidsvilkår, helseatferd og helsetjenesten.

Fordelingsutvalget (NOU 2009:10) hadde som mandat: «Utvalget skal utrede og foreslå tiltak som kan bidra til å redusere økonomiske forskjeller over tid. Det skal legges vekt på både tiltak som bidrar til å utjevne inntektsmuligheter, og tiltak som kan utjevne opptjent inntekt og forbruk.» Utgangspunktet var en kjensgjerning om at de seneste tiårs levekårsundersøkelser entydig har vist at yrkesaktive har bedre levekår enn ikke-yrkesaktive. Dette gjelder for en rekke levekårskomponenter som inntekt og materielle goder, samt immaterielle goder som sosiale relasjoner, prestisje, anseelse, verdsetting, tillit og opplevd respekt.

QR 11 S1 Utdrag fra Fordelingsutvalgets rapport

Rapporten fra Fordelingsutvalget hadde med noen interessante passuser:

«Det må legges særlig vekt på tiltak som kan bidra til å forhindre at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom og rikdom går i arv.»

«Utvalget bør også vurdere i hvilken grad høy yrkesdeltakelse i seg selv gir positive fordelingsvirkninger gjennom økt inntektsmobilitet. Betydningen av innelåsningseffekter og fattigdomsfeller knyttet til trygde- og stønadssystemene bør også vurderes.»

Kilde: NOU 2009:10

Helsedirektoratet bestilte og ga i 2010 ut rapporten «Arbeid, helse og sosial ulikhet», skrevet av Espen Dahl og medarbeidere ved Høgskolen i Oslo. I forordet skriver helsedirektøren: «Men arbeidets betydning for helse kan også forstås langs en annen dimensjon, nemlig den helsemessige betydningen av å ha et arbeid kontra det å ikke være i arbeid. Det er denne siste dimensjonen denne rapporten søker å kaste lys over. Hvilke sammenhenger finnes mellom helse, sosioøkonomisk status og yrkesdeltakelse, og hvordan kan disse sammenhengene forklares? Disse spørsmålene er det Professor Espen Dahl og hans medarbeidere ved Høgskolen i Oslo løfter fram og drøfter i denne rapporten.»

Skal du få svar på alle slike spørsmål om sammenhenger mellom helse, sosioøkonomisk status og yrkesdeltagelse, bør du lese hele rapporten. Men her er et lite utdrag:

«Hvorfor er yrkesdeltakelse og betingelsene for yrkesdeltakelse et viktig tema? Som vi skal komme tilbake til er høy yrkesdeltakelse en viktig forutsetning for at et samfunn basert på den nordiske velferdsmodellen skal være levedyktig. Men det er også et mer individorientert argument for hvorfor deltakelse i yrkeslivet er viktig. Dette har å gjøre med enkeltindividenes levekår. Arbeid og yrkesdeltakelse er en helt sentral kilde til gode levekår i vårt samfunn. Dette er ikke det samme som å si at arbeid forårsaker gode levekår i alle henseende. Det kan òg være seleksjonsmekanismer ute og går, noe som for eksempel er åpenbart hva angår helse. Poenget her er at arbeidsmarkedet er en sentral arena for produksjon og fordeling av en lang rekke goder, og byrder, i et velferdskapitalistisk samfunn av vår type.»

Både arbeidsledige og langvarig syke går glipp av de positive sidene ved å være i arbeid, og ikke uventet viser analyser at det ofte blir en opphopning av problemer, slik det beskrives i en SSB-rapport fra 2016 skrevet av Anders Barstad: «Opphopning av dårlige levekår. En analyse av Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2013». «Det er framfor alt uføre og arbeidsledige som er overrepresentert blant dem som har mange problemer å stri med.» «Fordelt etter utdanningsnivå, er personer som bare har grunnskoleutdanning mest utsatt, mens de med utdanning på videregående nivå er i en mellomstilling. For den mest utbredte problemkombinasjonen, det vil si både vansker med helsa og med deltakingen i arbeidslivet, er lav utdanning sterkt utslagsgivende.» Og som en oppsummering, «Er man først utsatt for et problem, øker sannsynligheten for at en også er utsatt for andre problemer.»

Andre forhold enn uførhet og arbeidsledighet som bidrar til opphopning av problemer med fellesnevneren dårlig økonomi, er det å være enslig med barn, sosialhjelpsmottaker, utenlandsfødt (særlig de som er født i Afrika, Asia og Latin-Amerika) og å ha psykiske vansker. Innvandrere har generelt dårligere levekår enn befolkningen ellers når det gjelder økonomi, sysselsetting, arbeidsforhold, boligstandard, sosial kontakt og helse, ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn. 

Folkehelseinstituttet (FHI) utgir en folkehelserapport som presenterer kunnskap og statistikk om helsetilstanden i Norge. Den oppdateres kontinuerlig på nett, og dekker alle slags temaer med innvirkning på helse. Blant temaene er «Sosiale helseforskjeller» og «Arbeid og helse», blant annet en gjennomgang av hvordan innvandreres helse påvirkes av forskjeller i tilknytning til arbeidslivet.

I tillegg kan interesserte finne mange sammenhenger og forskjeller i tabellene som er publisert av FHI i Norgeshelsa og i statistikkbanken. Folkehelserapporten har mange referanser til nyere forskning og tall på området, men oppsummering om arbeid, helse og sosial ulikhet er grovt sett den samme som den har vært de siste 15-20 årene:

«Arbeid og helse heng tett saman. For dei fleste vaksne er arbeid ein viktig del av livet. Dei som er i arbeid, har i gjennomsnitt betre helse enn dei som står utanfor arbeidslivet. Dette skuldast både at sviktande helse fører folk ut av arbeidslivet, at dei med større helsevanskar møter fleire hindringar på veg inn i arbeidslivet, og at forhold knytt til det å vere i arbeid er helsefremjande.»