@rneblikk

Elbiltur i Europa 2021 - Da ladeangsten forsvant

Som nybakte elbileiere fra februar 2020, har vi hørt mye om lade- og rekkeviddeangst. Vi hadde kun fire mer eller mindre trøblete besøk på ladestasjoner i Norge som erfaringsgrunnlag, ellers lading i garasjen hjemme og fra lader på hytta. Elbilforeningen hadde ikke så mye informasjon om lading utenom Norden, så vi har hatt betenkeligheter med å legge ut på en lenge etterlengtet biltur til Italia neste år. Løsningen ble å ta en prøvetur i år for å teste hvordan lading uten hjemmelader fungerer, og vi dro så snart reiserestriksjonene pga korona ble lettere. Og konklusjonen etter en tur gjennom Tyskland, Frankrike, Sveits, Italia, Østerrike og Tyskland igjen er klar: Ladeangsten forsvant! 

Klar for avreise Oslo - Kiel 4. oktober 2021

Harde fakta

Vi (kona og jeg) kjørte totalt 3.280 km fra Oslo til Torino og hjem igjen, eller egentlig Kiel - Torino - Kiel siden vi starta og slutta med Colorline mellom Oslo og Kiel. Vi kjørte med vilje ikke raskeste vei for å ta det som en tur med 3 overnattinger hver vei, så vi kunne se oss om litt i tillegg til å komme innom de fleste aktuelle landene nedover i Europa. Etappene: Kiel - Torino via Frankrike og Sveits 1.675 km, lokalt i Piemonte 195 km, og Torino - Kiel via Sveits, forbi Liechtenstein og såvidt innom Østerrike 1.410 km. 

Vi har en 2020-modell Jaguar I-Pace EV400 med 90 kWh batteri, kjørte på standard sommerdekk. Gjennomsnittsfart på hele turen var 80 km/t og illustrerer at vi kjørte mye motorvei, men også vanlige veier og fjellovergangene St.Bernhard og San Bernardino og litt småkjøring i Piemonte. På Autobahn hadde vi stort sett (adaptiv) cruise control på 120 km/t, ingen forsøk på å teste maks.farten, alltid ECO-modus.

Gjennomsnittlig energiforbruk for hele turen var 21,6 kWh/100 km, det vil si en teoretisk rekkevidde på 416 km fra fulladet batteri til 0, eller som jeg brukte som forenklet hoderegningsregel underveis: 10 % av batteriet holder til 4 mil. Det morsomste med å kjøre tung batteribil er gleden ved å utnytte tyngden under nedbremsing og nedoverbakkekjøring til å regenerere strøm. På hele turen ga dette til sammen 107,4 kWh, det vil si at vi kjørte hele 50 mil på energi som med en like tung fossilbil bare hadde blitt sløst bort som unyttig varme til omgivelsene!

Lorelei-klippen i Rhindalen

Geneve med vannsprut i sjøen

Neive i Piemonte

Hvordan betale for lading?

Jeg sendte en e-post til Elbilforeningen med spørsmål om hvordan en betaler for lading på ladestasjoner i Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia før vi dro, og fikk svar: "Vi har dessverre ingen råd å komme med når det gjelder lading i Europa utenom Sverige og Danmark, og siden korona nå setter så strenge restriksjoner på reising, så har vi heller ikke prioritert å gjøre dette i år. Noen steder finnes kortbetaling. Med ladebrikken vår kan du lade hos Ionity, som du nå finner over store deler av Europa. Ellers anbefaler jeg deg å på forhånd finne ut hvilke ladeselskaper som er underveis på din tur, og ta kontakt med disse for å spørre hvordan man betaler. Evt sjekke nettsidene til de forskjellige ladeselskapene."

Javel. Det hørtes litt styrete ut, så jeg gikk innom Insignia (Jaguar-forhandleren) og spurte om det samme. Der var det beste rådet å laste ned CircleK-appen og bruke den, og det ble anbefallt å lese gjennom meldinger med erfaringer fra tilsvarende turer på facebookgruppa "Jaguar I-Pace Owners Club Norway". For å forvirre litt så viser seg at det også er en gruppe som heter "Jaguar I-Pace Club Norway" uten at jeg egentlig vet forskjellen. Jeg fant i hvert fall litt spredt informasjon, men for enkelthets skyld la jeg ut en egen melding med anmodning om å få tips, og det kom ganske mange. Problemet var at det var litt motstridende informasjon, bl.a. ble det sagt at Elbilforeningens brikke ikke fungerer i Tyskland, og en del klaget over Ionity-ladere som var dyre og ikke alltid virket, mens appen til Plugsurfing skulle virke de fleste steder.

Hvordan finne ladere?

Lang historie kort: Vi dro med Elbilforeningens ladebrikke, appene til Circle K, E.ON og Plugsurfing kobla til betalingskort, og hadde i tillegg til bilens navi-system med info om ladestasjoner også appene Plugshare og ChargeFinder. ABRP (A Better Route Planner) ble også lastet ned, men jeg brukte mest hoderegning for å planlegge neste ladestopp.

Det viste seg at med ChargeFinder fant vi tusenvis av ladestasjoner, og med Elbilforeningens ladebrikke samt E.on-appen fikk vi lada de fleste steder. Men hadde jeg ikke hatt disse, kunne vi som regel ha betalt ved å scanne en QR-kode og legge inn betaling med kredittkort, hvis en ikke lastet ned den spesifikke leverandør-appen og brukte den.

ChargeFinder-appen ga god oversikt over ladestasjonene i alle landene vi var innom

Vår første ladestasjon, Raststätte Grundbergsee mellom Hamburg og Bremen på A1

Første ladestopp

Vi starta med 100 % batteri hjemme, og kjørte bare 12 km til kaia i Oslo, så vi var så godt som fullada ut fra Kiel. Etter å ha tatt av mot Bremen på A1 syd for Hamburg, tenkte jeg det kunne passe med en kjapp kaffekopp og tissepause og svingte inn til Raststätte Grundbergsee. Vi hadde fortsatt bra med batterikapasitet, og hadde ikke sett etter noe skilt med anvisning av ladere. Med da kona ville strekke litt på beina, fant hun helt tilfeldig et stykke inne på parkeringsplassen en enslig lader - så da kunne vi like godt prøve den. Ingen kø, turistene har ikke begynt å røre på seg ennå. 

I spenning ble bruksanvisningen lest (så godt som alle steder på turen var det engelsk tekst i tillegg til nasjonalspråkene), E.ON-appen åpna og ledningen kobla til - og etter den lille tenkepausen med initiering var ladinga i gang! Siden dette var en test, lada vi bare 17,9 kWh i løpet av 25 min til kr. 133 mens kaffen ble tømt og litt restemat fra dagens frokost på Kielferga ble spist. Vi kjørte videre litt lettere til sinns, og regnet ut at vi kun trengte én ladestopp til for å komme fram til første overnatting i Koblenz.

Neste ladestopp

Neste stopp var ved Raststätte Tecklenburger Land, også langs A1 rett syd for Osnabrück. Her var det flere ladere, både "vanlig" med 50 kW og lynlader med 300 kW fra E.ON. Nå prøvde vi lynladeren, selv om jeg har fått med meg at det er begrenset hvor mye bilen klarer å ta i mot. Formålet med turen var å teste om ladinga funker, koste hva det koste vil, helt uten å tenke på strømprisen på de forskjellige ladestasjonene. Men at den varierer mye, og at det er mye å spare ved å sjekke priser og unngå lading over 80 % er åpenbart.

Elbilforeningens hjemmeside står det at siden Circle K og E.ON bruker samme kundesystem, så kan en ikke registrere samme ladebrikke hos begge. Jeg hadde allerede kobla Elbilforeningens ladebrikke til Circle K, fordi den da også skulle funke på Ionitys ladere. Noen dager før avreise hjemmefra bestilt jeg ladebrikke fra E.ON på nett, men det hjelper jo lite når postgangen er på et par uker - så E.ON-ladebrikka fikk jeg først etter at vi hadde kommet hjem igjen fra turen. (Note to self: Skulle ha begynt planleggingen litt tidligere!)

EON-appen funker imidlertid, så vi fylte opp 48,3 kWh i løpet av 48 min til kr. 396 og hadde nesten fullt batteri. Elbil-fordel nr. 2 (I tillegg til evnen til å regenerere strøm), er at en på langtur tvinges til å ta flere av de viktige hvilepausene med passende mellomrom. Og når det blir et lunsjmåltid eller en kaffestopp med innlagt rusletur/beinstrekk i området rundt ladestasjonen mens bilen lader, så er heller ikke fossilalderens pumpestopp på 5 minutter et savn. Noen ganger lada vi til over 90 % fordi vi ikke var ferdige med pausen før ladinga hadde kommet så langt.

E.ON Grundbergsee - virka med appen jeg hadde lasta ned på forhånd

Tecklenburger Land langs A1, rasteplass med E.ON 300 kW-lader

På 300 kW sank det ned til 40,8 kW levert mot slutten, men vi fylte på til over 90 % på 48 minutter

Praktisk info Autobahn/Tyskland

Autobahn er et kapittel for seg, dekker de fleste ruter, er gratis å kjøre på og fortsatt for en stor del med "fri fart" eller med økende klimabevissthet en anbefalt maks. fartsgrense på 130 km/t. Regelen om å holde seg unna venstre fil med mindre du har dobbeltsjekka i speilet at det ikke er en svart prikk som nærmer seg bakfra i 200 km/t, gjelder fortsatt. Og har du passert en annen bil i venstre eller midterste fil, kom deg tilbake til høyre fil så fort som mulig.

Det er ganske mye veiarbeid med strekninger på opptil 30 km på Autobahn, og da kan det være ubehagelig smale filer og nedsatt hastighet, til tider også det kjente fenomenet "Stau" eller kilometerlange køer. Husk anbefalingen om alltid å la køen i hver fil trekke ut til siden for å ha fri tilgang for politi og nødetater i midten.

Skogbunnen rundt rasteplasser langs Autobahn for de uten småpenger til dobesøk inne.

Skilt som noen steder viser ladestasjoner i Tyskland, andre steder kan det være bensinpumpeskilt med EV+ eller elbilsymbol

Se mer enn Autobahn: Her renner Mosel og Rhinen sammen i Koblenz

Tissetrengt? Husk småmynter! På raststättene langs Autobahn er det vanlig å ta betalt 70 cent for å gå på do, men du får en bong som kvittering verdt 50 cent om du kjøper noe i restauranten/butikken. Går du en tur i området mens bilen lader, vil du se mange spor i buskene fra de som ikke syntes det var bryet verdt å betale for å gå på do. Overraskende mange har tydeligvis dopapir med seg i bilen, men ikke spade til å grave ned etterlatenskapene.

I Tyskland er det også skremmende mye lastebiler på Autobahn, mens det nesten ikke var noen på motorveiene i de andre landene (hvor det koster ekstra å kjøre). Spesielt ved veiarbeid hvor det er smalere filer, føles det ubehagelig å kjøre med fartsgrenser på 80 km/t, altså det som er maks.fart utenfor tettbygde strøk på veiene i Norge.

Det er mye aggressiv kjøring hvor avstand til forankjørende bil er minimal, og du kan risikere å ha en østeuropeisk trailer (med gamle dekk og en sliten sjåfør som bor i bilen) bare et par meter bak deg i over 100 km/t i regnvær. Er du usikker, så ta en pause eller bruk navigasjonssystemet og kjør noen av de mange hovedveiene utenom Autobahn og få en helt annen opplevelse av landsbyer og landskap langs disse veiene.

Billigste lading!

Vår billigste lading på turen var på en 22 kW lader utafor hotellvinduet i Koblenz. Vi visste ikke helt om det med en fast pris på 6 € for en ladesesjon uansett strømmengde levert, var riktig. Men det var det, så her sto vi parkert gratis over natta og fikk 80 kWh for kr. 61 og starta dagen etter med SoC 100 %. 

"Ulempen" var at det var mørkt og regn ved ankomst, og ladebrikka funka ikke her. Leverandøren var et lokalt energiselskap - EVM, og jeg fikk testa det å skanne QR-kode, laste ned appen og å registrere kredittkortet mitt for en ladesesjon. Med to uttak og usikkerhet om når kabelen skulle kobles til bilen, ble det fem eller seks runder med å legge inn kortdetaljer og å starte ladeprosessen. Etter litt banning og svetting gikk det til slutt, og ingen dobbeltfaktureringer har dukket opp i ettertid. 

Lading av 80 kWh til 6 Euro inkludert parkering rett utafor hotellrommet.

Hotellovernattinger

Vi er pensjonister med oppspart pensjon etter halvannet år uten utenlandsreiser, og bevilget oss derfor tre hotellovernattinger på turen sydover og tre på turen hjemover i tillegg til at vi bodde privat hos venner to netter i Torino. Jeg har god erfaring med å bruke appen hotels.com, men det finnes sikkert andre like gode alternativer. Etter ti overnattinger får jeg én gratis, og hadde en slik bonusnatt opparbeidet før turen og brukte den til å bestille den første hotellovernattinga på forhånd.

Det var på et greit hotell i Koblenz (bare lokale skatter og avgifter på kr. 298) hvor jeg hadde sjekka at det var en ladestasjon. Resten av overnattingene underveis ble booket med appen samme dag når vi så hvor vi kom til å lande i løpet av kvelden, og det har funka utmerket i Mulhouse (Frankrike), Geneve (Sveits), Lugano (Sveits), Lohr an Main og Kiel (Tyskland).

Hotel Michel, Lohr am Main, Tyskland

Hotel Bellevue, Lugano, Sveits

Hotel Montbrillant, Geneve, Sveits

Rhindalen og til grensa Tyskland-Frankrike

Etter Koblenz kjørte vi oppover Rhindalen et stykke på lokalvei, bl.a. forbi Lorelei-klippen. Lunsj i småbyen Bingen am Rhein, hvor jeg også fikk utvidet min samling med bilder av kumlokk (en lidenskap og samling omtalt på en annen side her på bloggen). Så en transportetappe på Autobahn ned til det sydvestre hjørnet av Tyskland, nesten til Lörrach/Basel - ganske nøyaktig 1.000 km fra Kiel.

Vi tok en lading til før vi kryssa grensa til Frankrike, Raststätte Mahlberg West langs A5. Her var første sted vi så flere elbiler samtidig inne til lading, men så var det også fire Ionity-ladere og to EnBW-ladere med 150, 75 og 50 kW-ladere her, og ingen ladekø. Dette var første forsøk med Elbilforeningens brikke, og det var svupp-svupp og alt klart til lading uten problem! 50 minutter, 57,4 kWh, kr. 521.

Deretter en liten sving til høyre og over Rhinen, som er grenseelv her. Overgangen til Frankrike var like merkbart som når du kjører fra Oslo og inn i Viken. Kveld og overnatting i Mulhouse sentrum, plan for dagen etter var å kjøre vestover til Lyon i håp om å få en sein gourmet-lunsj.

Defekt lader ved Lidl-butikk, Besancon

Frankrike, litt kluss

Fra Mulhouse neste morgen vestover på A36. Franske motorveier er greie med færre lastebiler, men plagsomt med flere betalingsstasjoner underveis i tillegg til ved hver avkjørsel (hold euro-mynter eller kredittkort klart). Vi planlaga lading på rasteplass Aire de Besancon, hvor det ifølge appen skulle være en hurtiglader. Imidlertid var det kun lader på rasteplassen i motgående kjøreretning, og ingen overgang. Bare å kjøre videre.

Mulhouse, bilbyen i Frankrike med Peugeot-fabrikk og kanal (som er forbundet med Rhinen)

Vi søkte opp en lader ved neste avkjørsel (Besancon), og betalte for å kjøre av motorveien. Med navi fant vi greit laderen ved en Lidl-butikk, ingen ladekø. Grunnen til det fant vi fort ut av - laderen var død og så ikke ut til å ha vært i drift på lang tid. Nytt søk og kjøring til neste lader som ifølge appen skulle være i samme by, men tross fram- og tilbakekjøring og dobbeltsjekk av adressen, fant vi ikke noen lader her (det var en bilforhandler på adressen, mulig de hadde lader inne på sitt verksted?). Det var fortsatt noen mil igjen på batteriet og ingen panikk, men i stedet for å leite opp enda en lokal lader, tok vi en strategisk beslutning og kjørte tilbake på motorveien til rasteplassen Aire de Besancon hvor vi visste det var hurtiglader.

Her var det en 50 kW lader fra Total EVCharge, veiledning både på fransk og engelsk. Men ladebrikka fra Elbilforeningen ble ikke akseptert og verken Circle K eller E.ON dekket denne laderen, så pulsen steg litt inntil jeg kom på at jeg hadde fulgt rådet før avreise med å laste ned Plugsurfing-appen og legge til betalingskort der. Den funka, så da ble det 89 minutter med påfyll av 56,3 kWh til ca. kr. 330 her.

Total EV Charge, Aire de Besancon langs A36 i feil retning

"Gourmet"-lunsj på McDonalds i stedet for utskeielser i Lyon

En mil ekstra feil vei, et par timer tapt på mislykket lader-jakt i Besancon og nå litt treg lader, medførte behov for å endre kjøreplanen. Supermaten i Lyon fikk bare ligge til en annen gang, nå ble det lunsj på rasteplassen mens bilen fikk strøm. Den beste lunsjen vi ble tilbudt fra det franske kjøkken på denne turen ble altså en gourmetmeny på McDonalds. 

Mot Sveits

Lysten til å kjøre mer motorvei i Frankrike var borte, så fra ladestasjonen var det ut første avkjørsel og så resten av dagen på fine småveier sydover fra Besancon, over Jura-fjellene på N5 og grensepassering til Sveits i en liten landsby som het Cure. Ikke en toller eller passkontrollør å se, hotell ble booket underveis i Geneve, og vi tok en ladestopp på en bensinstasjon i Signy ved Nyon der vi kom ned fra Jura mot Genevesjøen. Elbilforeningens ladebrikke, 33 min, 26,6 kWh til kr. 197. Mens bilen lada, kjøpte jeg oblat for å kjøre motorvei i Sveits på stasjonen. 

Laderen på baksiden av AVIA-bensinstasjonen Signy, litt skjult fra veien.

AVIA-stasjon Signy ved Nyon, Sveits. Lader fra evpass.ch

Oblat på motorvei i Sveits må du ha uansett om du bare skal kjøre gjennom på en dag eller hver dag resten av året. Det koster 40 CHF (38,5 € eller kr. 380) og gjelder for hele 2021. Siden vi nå betalte såpass mye for å kjøre noen mil inn til Geneve, endret vi på reiseplanen igjen. I stedet for å kjøre inn igjen i Frankrike og opp til Chamonix for å kjøre tunnel under Mont Blanc inn i Italia, valgte vi heller å kjøre lengst mulig på motorvei som vi allerede hadde betalt for, i Sveits.

Fra Geneve ble derfor ruta via Lausanne og Montreux og videre sydover A9 mot Martigny, hvor det var lading på den flotte rasteplassen St. Bernhard med massevis av Ionityladere (og en del flere biler enn bare vår). På 58 minutter ble det ladet 47,2 kWh til kr. 427 med Elbilforeningens ladebrikke, mens vi hadde fin lunsj på Marché-restauranten på rasteplassen.

Rasteplass St. Bernhard, Martigny A9 Sveits - fineste ladeplassen på turen

Italia - 2 av 2 ladere funka!

Oppover fra Martigny, over (egentlig i tunnel under) St.Bernhard eller San Bernardo uten spørsmål eller stans på grenseovergangen til Italia, og derfra nedoverbakke i Aostadalen med nok strøm til vi kom fram til venner i Torino. Der ordna vi en tradisjonell hjemmelading over natta med medbrakt 20 m skjøteledning fra utekontakt på balkongen ned til bilen på gateplan under. Det holdt til utflukt i Langhe-området dagen derpå: La Morra, Barolo, Alba, Neive og en forhåndsbestilt fantastisk lunsj på Agroturismo Iride i landsbyen Roddino. Litt sprøtt å komme helt fra Norge til dette vindistriktet, og så si "Nei takk, jeg kjører". Men med egen bil er det i alle fall enkelt å ta med gode vinflasker kjøpt lokalt helt hjem, tollfri kvote for 2 som ikke kjøper sprit eller tobakk, er 12 flasker. 

Lader i Via della Brocca, Torino med Elbilforeningens ladebrikke!

Lader på Q8-stasjon, Area di Servizio Rho like utenfor Milano

For å ha godt lada batteri ved avreise neste dag, fant jeg med appen en ladestasjon (Duferca Energia) like ved der vi overnatta i Torino, i Via della Brocca i nærheten av Cappucini-høyden. Var skeptisk, og sto litt usikker og leste på instruksjonen for å laste ned app ved hjelp av QR-kode uten å få det til. Men i stedet for å gi opp, testa jeg Elbilforeningens ladebrikke, og den funka med en gang! Etter 40 minutter med 40 kWh levert til kr. 193, hadde jeg over 80 % og tok kvelden. 

Etter noen mil på turen hjemover dagen etter fant vi på appen en Enel-lader på Q8-stasjonen ved rasteplass Rho langs motorvei A4 mot Milano, og gikk rett på Elbilforeningens ladebrikke, med suksess her også! Etter en dobbel espresso, 38 minutter og 31,4 kWh til kr. 213 gikk ferden videre nordover og inn i Sveits igjen med overnatting i vakre omgivelser i Lugano.

Lugano, Sveits

Koronapass og grensepasseringer

Bare litt info om situasjonen da vi reiste 4.-14.oktober, husk at situasjonen og reiserestriksjoner kan endre seg fort, så sjekk først. Vi hadde dobbel vaksinedose begge to, tok en utskrift i reserve, men klarte oss med å vise fram bilde av det på telefonen. Det var obligatorisk å vise fram vaksinepass med QR-kode om du vil inn på hotell, spisested (også de på rasteplassene langs motorveiene) o.l. i Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia. Og det er maskepåbud når du går inn disse stedene, hvor kun de blå, medisinske maskene er godkjent - ikke stoffmasker.

Da vi dro var Oslo og Viken "røde områder", derfor var det krav om å fylle ut en digital "Einreiseanmeldung" til Tyskland og et skjema kalt EUdPLF for innreise til Italia, men ikke noe til Frankrike eller Sveits. Vi brukte en del tid på å fylle ut og ta med kopi i pdf-filer, men de ble ikke etterspurt på en eneste av grenseovergangene vi passerte, kun koronapasset på vei inn og ut av Kielferja i Oslo.

Utsnitt fra EUdPLF-skjemaet som en måtte ha for innreise i Italia

Resten av turen, ingen ladeproblemer

Etter en natt i Lugano en kort kjøretur før lading ved Monte Carasso rasteplass syd for Bellinzona langs A2. Her var det både Ionity-ladere og en som het GOFAST AET, vi brukte denne siste med ladebrikka og fylte på 40 minutter 25,8 kWh til kr. 154.

Videre nordover på A13 over San Bernardino (San Bernardo og San Bernardino er to forskjellige pass) forbi Chur og langs grensa til Liechtenstein, uten at vi fant noen grunn til å kjøre innom der denne gangen. Ved Bodensjøen tok vi en svipptur gjennom Bregenz sentrum for å slippe å kjøpe motorvei-oblat i Østerrike kun for et par mil.

Lading i Lindau rett innenfor grensa i Tyskland, her var det en EWE-GO-lader som godtok ladebrikka uten problem. Hotellet med restaurant ved siden av McDonalds var imidlertid stengt, så i stedet for ny "gourmet"-lunsj her ble det en kort lading på 28 minutter, 31,7 kWh til kr. 254 og rask sving ut på A96 og videre på A7, som vi så fulgte helt til forbi Hamburg til den siste avstikkeren til Kiel (A215).

Vi tok heller en tidlig middag på Raststätte Illertal Ost ved Dettingen an der Iller, mens ladebrikka ga oss tilgang til EnBW-laderen her med slagordet "Einfach schnell laden" - rask og enkel lading: 58 minutter, 46 kWh til kr. 299. 

Ladestasjon i Monte Carasso syd for Bellinzona, Sveits

Lader ved McDonalds, Lindau, Tyskland

Lader ved Raststätte Illertal Ost, A7

Litt spenning da batteriet var nede på 5 %, men tok lading greit og la på 3 % på 2 minutter

Vi valgte oss en hotellovernatting noen kilometer fra motorveien i småbyen Lohr am Main, og tråklet oss dagen etter tilbake til A7 på småveier med stadig synkende batterikapasitet. Det kan virke skummelt med advarsler når nivået synker under 10 %, men det skal tross alt holde til 4 mil. Husk at det er straffbart å få motorstopp pga bensintomt på Autobahn, og jeg regner med at tilsvarende gjelder for batteribiler uten strøm.

Med ChargeFinder finner du alltid noen ladere innenfor en sånn radius, selv om ikke alle er hurtigladere. Vi kom fram med 5 % igjen av batterikapasiteten til Ionity-ladere på Raststätte Riedener Wald Ost, Hausen bei Würzburg. Brukte 61 minutter på en formiddagskaffe og 69,5 kWh, kr. 628. Prisen her begynner å minne om full tank på den siste dieselbilen, men det funka nå greit med ladebrikka, og det var rikelig med ladere.

Neste stopp ny Ionity-ladestasjon ved Lutterberg, Staufenberg, det største anlegget vi har vært innom. Dette var et av stedene hvor vi absolutt ikke var aleine, selv om det var langt igjen til noen ladekø. Igjen ladebrikka som fungerte og lading 62 minutter, 60,1 kWh, kr. 543. 

Ionity-ladere ved Riedener Wald Ost en morgenstund

Kjempestort Ionity-anlegg ved Lutterberg, mange biler, men fortsatt flere ledige ladere

Målgang 14.oktober

Siste lading på hjemveien ble lagt til Raststätte Hannover-Wülferode, igjen en lader fra EnBW som lot seg starte med ladebrikka. Her ble det regnet ut hvor mye vi måtte ha for å komme til Kiel pluss 10-12 km hjem til egen lader i garasjen, og da nøyde vi oss med 32 minutter, 23,6 kWh til kr. 165.

Pga oppmøte før kl 12 på Colorline-terminalen i Kiel, valgte vi å kjøre helt fram dit kvelden før, med en hotellovernatting. Siden vi ikke rakk å få i oss pizza mens vi var i Italia, ble det pizza på italiensk restaurant i Kiel på kvelden, og en liten rusletur i byen neste formiddag før båtturen hjem. Vel hjemme i garasjen dagen etter var det 8 % igjen på batteriet, og det gikk på 87,1 kWh for å fylle det helt opp og inkludere denne ladingen i totalregnskapet for turen.

Turen var fin, bilen klarte seg uten tekniske problemer, apper og Elbilforeningens ladebrikke funka og ladeangsten ble borte. Satser på elbilen til Terracina syd for Roma til leid sommerhus der i 2022!

EnBW-lader Raststätte Hannover-Wülferode Ost, A7

Pizza i Kiel siste kveld før båtturen hjem.

Hjemme i garasjen, fortsatt 8 % igjen!

Navigering

Hvis du vil tilbake til oversikten, trykk på Hjem-knappen ved siden av.

Du kan også velge et av de andre innleggene under de forskjellige temaene i hovedmenyen, oversikt for hvert tema finner du ved å bruke en av disse linkene:

Influenserbloggen

Pensjonistbloggen

Ramazzini

Skriblebloggen