@rneblikk

Brynsbakkenfeil

Om mange av de saksbehandlingsfeil, faktafeil og andre uhyrligheter som lå til grunn for Oslo bystyres vedtak 24.03.2021 om å godkjenne Bane NORs reguleringsplan for jernbanearbeider i Brynsbakken.

Illustrasjon med tegnforklaring

Universets utfordring eller universell utforming?

I 4. episode av historiene om uhyrlighetetene til plan- og bygningsetaten (PBE) og Bane NOR i Brynsbakken, kunne jeg sagt noe så provoserende som at det er "Redd Vålerengaparken" sin skyld at ikke skoleveien for barn fra Kværnerbyen og Ekebergskrenten til Vålerenga og Jordal skoler følger normen for universell utforming. Men det er ikke helt sant, selv om det er på grunn av det store engasjementet fra folk og samtlige partier i Oslo bystyre bak kravet til "Redd Vålerengaparken" om ikke å beslaglegge arealer i Vålerengaparken og skoleområdet med erstatningstomter for Hylla-hus og landingsrampe for en himmelhøy gangbro over jernbanesporene, at Bane NOR kom opp med en plan for ny og brattere Enebakkvei gjennom prosjektområdet. 

Forvirret? Det ble nok Bane NOR også når de så hvor kraftig reaksjonen på deres første planforslag var, og at det var full politisk oppslutningen om at det ikke var snakk om at skolebarna skulle få lengre skolevei selv om den planlagte gangbroa rett inn i skolegården måtte droppes. Når det så på beboermøter og fra skolens side ble påpekt at Jernbanetrappa (1) ikke lenger kunne brukes som en snarvei, ble det vanskelig å unngå lengre skolevei. De barna som hadde brukt Jernbanetrappa fra Kværnerbysiden, måtte nå gå en del ekstra meter bort til jernbanebroa over Enebakkveien (2), og så opp igjen den nye Enebakkveien som skulle gå gjennom området.

Løsningen på dette problemet fra Bane NORs side var å flytte broa der Enebakkveien går over Hovedbanen i dag (3) 40 meter nærmere skolen, slik at det blir en ny bro omtrent rett fram fra Opplandgata. Da forkortes skoleveien her omtrent så mye som den forlenges på Kværnerbysiden. Forklaringen som ble gitt på at det var behov for å flytte denne broa, er at plasseringen da er mer i samsvar med den tidligere/historiske broplasseringen for Enebakkveien over Hovedbanen. Det virker unektelig litt søkt når planforslaget ellers innebærer at den historiske plasseringen av hele Enebakkveien gjennom området og de verneverdige husene på Hylla ikke blir ivaretatt. 

Det høres jo ut som en besnærlig løsning som ivaretar kravet fra skolen og lokalbefolkningen. Men så er det dette med universets utfordringer, for det tragiske her er at en samtidig får en litt større høydeforskjell, idet ny bro (4) ligger høyere i terrenget enn den gamle (3). I tillegg er strekningen som skal forseres fra Kværnerdalen opp til Vålerengaparken kortere til den nye broa enn den gamle, slik at bakken blir brattere. Og i prosjektorganisasjonen regnet de fort ut at stigningen på den nye skoleveien gjennom området (6,6 %) ikke overholder normen for maksimal stigning for universell utforming (5 %). De som synes det ikke er noe problem å trille en barnevogn eller rullestol opp Enebakkveien i dag (se bildet), må huske på at den nye blir en god del brattere, og fortsatt en ganske lang strekning. 

I stedet for å gå tilbake til tegnebordet for å finne en løsning som tilfredsstiller normen, søkte Bane NOR dispensasjon fra bymiljøetaten og fikk det innvilget FØR det endelige planforslaget ble fremmet for politisk behandling. Merkelig nok uten at saken ble lagt fram for "Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne" i bydel Gamle Oslo. Dette er et råd som skal behandle "saker som er særlig viktige for personer med nedsatt funksjonsevne, som tilgjengelighet og universell utforming, tjenester for personer med nedsatt funksjonsevne og arbeid mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne." Nok en saksbehandlingsfeil som bystyret ikke brydde seg om da de fattet vedtaket sitt 24.03.2021.

Er nå det å ikke oppfylle kravet til universell utforming noe å bry seg om? Javisst, er det noe vi har hørt snakk om i lang tid, så er det at det skal bli slutt på å skape hindringer for forflytningshemmede, og når noe bygges nytt, skal vi i hvert fall sørge for at kravene oppfylles. Bare for å understreke hvor lite Bane NOR og PBE har brydd seg om å ta hensyn til innspill fra befolkning og relevante fagetater, siteres her fra et innspill fra bymiljøtetaten til PBE 09.10.2017:

"Det blir krevende i dette prosjektet å få til gode gangforbindelser på tvers på grunn av de eksisterende høydeforskjell, jernbane og andre barrierer, men det er veldig viktig at Vålerenga skole kobles og knyttes sammen med Kværnerbyen/boligblokker langs Arnljot Gellines vei (hvor det bor mange elever) på en mest mulig forståelig, trygg og trafikksikker måte. Det blir viktig at man i det videre arbeidet legger vekt på at gangforbindelser/turveier blir bedre tilgjengelige, forutsigbare og oppleves som trygge. Bedre, tryggere og universell utformede skoleveier mot Vålerenga enn det finnes i dag må utredes i saken. ..

Jernbanen oppleves i dag som en "ubehagelig" barriere for gående i området. Det påvirker særlig forflytningshemmede og derfor er fremtidig oppgradering av planområdet i forhold til universell utforming veldig ønskelig i denne saken. .."

Så kom ikke her og si at ikke Bane NOR ble gjort oppmerksomme på hva det ble forventet at prosjektet skulle oppfylle i forkant. Jeg lurer bare på om det er samme saksbehandler i bymiljøetaten som skrev dette innspillet i 2017, som den som ga dispensasjon fra kravet til universell utforming i 2019?

Og som alle skjønner, vi som har klaget på bystyrevedtaket hvor ikke en eneste av representantene spurte om alle muligheter for å overholde normen for universell utforming er oppfylt, er sikre på at det er fullt mulig å finne en løsning hvis bare Bane NOR ikke på død og liv ville ha kjeft for å lage skoleveien lengre. Man kunne ha beholdt broa over Hovedbanen der den er i dag (3), laget ramper eller heis opp fra Kværnerdalen for å utjevne høydeforskjell, funnet løsning for å komme videre fra Jernbanetrappa over/under de nye overgangssporene uten å måtte gå helt ned til broa over Enebakkveien (2) igjen, eller kanskje andre løsninger som ikke er utredet.

Spør du meg, må det ha vært noe kokkelimonke fra Bane NORs side for å få ordnet en sånn dispensasjon uten at det er utredet alternative løsninger og uten behandling i "Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne".

Jernbanetrappa

Enebakkveien og bakken i dag

Blå skilt og kulturminner på Vålerenga og i Kværnerdalen

Et lite innlegg til refleksjon før jeg seinere sier noe om hvilke muligheter for å løse utfordringer med behov for økt jernbanekapasitet i og rundt Oslo som ikke har blitt utredet av Bane NOR. De har derfor prøvd å overbevise politikerne i Oslo om at eneste løsning er å overta og sporlegge området mellom Vålerenga og Kværnerbyen, som bl.a. innebærer å rasere Hylla. 

La sitatet i neste avsnitt synke inn når du vet at den vedtatt reguleringsplanen for Brynsbaklken innebærer den største fjerningen av verneverdige trehus i Oslo siden Enerhaugen for 60 år siden. Hvor mye verdt er en kulturmiljømelding som påstår at den «stimulerer til både bevaring og enda mer klok og respektfull bruk framover» om ikke klagene om å omgjøre bystyrevedtaket av 24.03.2021 fører fram?

Omtale av Kulturmeldingen til byrådet i Oslo:

"Byrådet i Oslo vil bevare og ombruke flere av byens eldre bygg. Nå sender de en ny kulturmiljømelding på høring. – Vi river for mye, sier byråd for byutvikling.

– Vi må bevare og ombruke bygg og materialer langt mer fremover, om vi skal nå våre klimamål, sier byråd for byutvikling Rasmus Reinvang (MDG) i en pressemelding. Kulturmiljømeldingen som nå er sendt på høring, er den første på 18 år i hovedstaden.

– Jeg håper den kommende kulturmiljømeldingen vil synliggjøre Oslos historiske verdier, og stimulerer til både bevaring og enda mer klok og respektfull bruk framover, sier Reinvang".

Her er et lite bilde med Kværner Brug, Hylla og Vålerenga og en liten reise med blå skilt fra Vålerenga og Kværner for å synliggjøre hva slags kulturhistorie det er snakk om i området vårt. Og henvendelse er sendt til Oslo Byes Vel om å få opp blått skilt på Hylla, det kommer så snart vi får klarsignal på at klagene våre blir tatt til følge.