@rneblikk

Nr. 3 - 2018 Hva bør skje med BHT?

Publisert i Ramazzini nr. 3 - 2018          Oppdatert på oerneblikk.com sist 30.03.2019

Er arbeidsmedisin og bedriftshelsetjeneste noe å satse på for dagens unge medisinstudenter og LISer?

For et par år siden stilte Arbeids- og sosialdepartementet noen spørsmål om bedriftshelsetjenestens berettigelse. De lurte på om «bedriftshelsetjenesten i tilstrekkelig grad fungerer som et målrettet, treffsikkert og godt virkemiddel, sett i forhold til de omfattende og ressurskrevende krav som stilles til bransjer og virksomheter på dette området.»

For å finne ut av dette ble det nedsatt en ekspertgruppe som fikk i mandat å foreta «en gjennomgang og vurdering av bedriftshelsetjenesten i Norge, med sikte på hensiktsmessige endringer og forenklinger.»

At gruppa ble nedsatt uten en eneste ekspert (med praktisk erfaring fra arbeid i BHT), er vel et tegn i tiden.

Ekspertgruppas rapport [1] ble presentert på et møte i regjeringskvartalet 5. juni i år [2018]. Gruppas leder Pål Molander gikk gjennom rapporten og fra de tilstedeværende tilhørere kom det mange anerkjennende nikk etter hvert som det ble pekt på kjente hindringer og utfordringer for at BHT kan fungere som den gode aktøren i arbeidsmiljøarbeidet som arbeidsmiljøloven legger opp til. Hvis bare halvparten av gruppas anbefalinger blir fulgt opp, så er det ikke noen tvil om at BHT er liv laga. Men jeg minner om at det er først når høringssvarene er mottatt og bearbeidet av departementet og de kommer med sine vedtak vi får se om de følger ekspertgruppas råd.

I kommentarrunden etter rapportframleggingen kom det en nesten unison hyllest til ekspertgruppas konklusjoner og anbefalinger fra alle de inviterte kommentatorene, og da «vart je litt skræmt». Det er nemlig etter mitt kritiske syn disse klakkørene som er årsaken til at vi har havnet i en situasjon hvor det blir reist tvil om BHT i det hele tatt vil overleve i framtida. Så hvorfor skal vi tro at et departement i en regjering som vil ha mindre byråkrati og offentlige inngrep vil sørge for nødvendige endringer nå, når de aktørene som kunne ha krevd endringer tidligere ikke bare har latt være å gjøre det, men aktivt har motarbeidet det? Plutselig var imidlertid møtet slutt uten at det ble gitt anledning til å kommentere dette fra tilhørerbenken, så da benytter jeg i stedet anledningen til å svinge pisken her og minne om hva de viktigste aktørene har bidratt med i den perioden jeg har vært aktiv i BHT siden 1983:

• Det er manglende styring og tilsyn fordi NHO ville at bedriftene skulle få velge hva som passet dem uten å bli pådyttet det de hadde behov for etter arbeidsmiljølovens intensjon.

• Det er en del lugubre tilbud uten relevans for arbeidsmiljøarbeidet fordi LO og andre ville beholde «velferdsgoder» som personallegeordning og øreskylling.

• Både NHO, LO og Staten ved at de gjennom IA-avtalen har satset på at fastlegen skal være navet i sykefraværsarbeidet med subsidiert bistand fra arbeidslivssentre som fortrenger BHT, i stedet for å bygge opp om dialogen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver med obligatorisk støtte fra BHT.

STAMI og det tradisjonelt «yrkesmedisinske» fagmiljøet fordi de ikke tidlig nok så at de største arbeidsmiljøutfordringene i det moderne arbeidslivet ofte har vært noe annet enn det man tradisjonelt har forsket på sentralt, slik at klassiske fag og kurs som arbeidsrelatert toksikologi, lunge, hud, nevrologi og fysiske faktorer fortsatt trumfer behovet for nødvendig kompetanse innen risikokartlegging med vekt på psykososiale forhold og mellommenneskelige relasjoner i førstelinjetjenesten i BHT.

Departement/regjering kan lastes fordi de ikke har presisert hva som er en arbeidsmiljøtjeneste og hva som er en slags helsetjeneste betalt av bedriften, slik at kommersielle aktører som kan tjene penger på generelle helsekontroller har fått innpass i/overtatt BHT og sørget for at forebyggende arbeid som det er vanskelig å tjene penger på, har blitt fortrengt.

Kommersielle aktører, som har plantet illusjonen om at generelle helsekontroller er viktig for å redusere sykefravær og annen styggedom selv om Cochranestudier viser at de verken gir redusert sykelighet eller død, og som selv etter at ekspertgruppa anbefaler at BHT kun skal drive med målrettet oppfølging basert på risikovurdering av arbeidsmiljø sier at de vil fortsette med livsstilsintervensjoner (helst for alle, men sier det er individuelt risikoutløst) fordi det vil «styrke de ansattes arbeidsevne».

• Tradisjonelle fellesordninger og egenordninger som i altfor stor grad har fratatt bedriftene ansvar for å drive eget HMS-arbeid ved å overta driftsoppgaver og fungere som en slags «Arbeidstilsyn light» ved å fortelle bedriftene hva de må gjøre, uten at bedriftene selv har forstått hvilket behov de har for alle tjenestene (og etterpå finner ut at det burde det ikke være nødvendig å betale for, for det må de ikke hos de kommersielle aktørene).

Legeforeningen fordi de er kurative legers forening og ikke har vært opptatt av å drive helsepolitisk arbeid og har mange medlemmer som tjener på personallegeoppgaver og i stort omfang tilbyr villscreening/blodprøver av friske ansatte med urettmessig bruk av lab-takster betalt av det offentlige

Arbeidstilsynet som aldri har fulgt opp kravet til bedrifter om å ha oversikt over hva som er arbeidsrelaterte skader og sykdommer og sjelden reagerer på åpenbare brudd med hensyn til BHT-plikt, slik at det kan «lønne seg» å la være å betale for BHT

Arbeidstilsynet igjen fordi de først var for treige med å etablere en godkjenningsordning for BHT, og når de først etablerte den så var den altfor slepphendt og basert på hva gode markedsførere sa at BHT kan levere, og ikke hva de faktisk leverer.

NAV Arbeidslivssenter fordi de med statlig finansiering har «solgt seg inn» til bedrifter som heller vil ha gratis bistand fra noen som ikke har arbeidsmedisinsk kompetanse eller annen relevant HMS-bakgrunn enn fra fagpersonell i BHT som bedriftene må betale fullt ut sjøl (bortsett fra tilskuddsordninger som etter hvert er så tidkrevende og kompliserte at de fleste dropper det).

Et nyttig og interessant vedlegg til ekspertgruppas rapport er en utredning fra Oslo Economics om samfunnsnytten av bedriftshelsetjenesten [2]. De dokumenterer at en BHT som drives i tråd med arbeidsmiljølovens intensjoner («beste praksis-BHT») for alle arbeidstakere i Norge vil koste ca. 2,5 milliarder, men gir en samfunnsøkonomisk gevinst på 5,3 milliarder, altså en netto gevinst for hele samfunnet på 2,8 milliarder. Det burde gi rom for å få i gang en tilskuddsordning til BHT som driver etter beste praksis, og kanskje dekke kostnader til grunnleggende BHT for små og mellomstore bedrifter, og sørge for finansiering av den nye utdanningen av spesialister i arbeidsmedisin.

For det er kanskje den største mangelen ved ekspertgruppas utredning – den sier ikke noe om hvordan vi skal sørge for at de legene som etter mars 2019 skal utdanne seg til spesialist i arbeidsmedisin skal få veiledning under tellende arbeidsmedisinsk tjeneste i BHT (som må være en «registrert utdanningsvirksomhet»). Nye spesialistregler er vedtatt [3], og legeforeningen har latt sine spesialitetskomiteer gå gjennom de forskriftsfestede læringsmål, ta gjerne en titt på den arbeidsmedisinske merknaden [4]. Om ikke det finnes friske midler til å dekke merkostnadene ved utdanning i arbeidsmedisin etter de nye reglene, kan en jo alltids omfordele pengene som går til NAV Arbeidslivssenter til dette gode formål.

Vil en kommersiell aktør ta seg råd til å la en spesialist i arbeidsmedisin (enten en egen ansatt eller en som engasjeres utenfra) bruke tid til å veilede en LIS-lege i ordningen i stedet for å utføre fakturerbare oppdrag? Vil en BHT få lov til å bli godkjent BHT uten å være en registrert utdanningsvirksomhet? Vil en LIS-lege i BHT få muligheten til å nå læringsmålene sine om minst 20 bedriftsbesøk innenfor minst 8 bransjer, deltagelse i minst 4 vernerunder og 3 møter i arbeidsmiljøutvalg, arbeidsmiljøkartlegginger i samarbeid med andre profesjonsgrupper, delta i kartlegging/risikovurdering av kjemikalier og individuell sykefraværsoppfølging (for bare å ha nevnt noe av det som er obligatoriske krav) selv om det er billigere for BHT å sende en ergonom eller sykepleier med lavere timebetaling til disse oppdragene?

Råd fra gamle Ørn til unge leger: Sats på arbeidsmedisin, men sørg for at du får med i arbeidsavtalen at arbeidsgiver/BHT forplikter seg til å være en registrert utdanningsvirksomhet som tilbyr individuell veiledning og hvor du får en allsidig arbeidsmedisinsk praksis med deltagelse i alle typer aktiviteter som inngår i læringsmålene. Ikke dumt å ta med i avtalen at du også får nødvendig fri med lønn og dekning av utgifter til kurs og gruppeveiledning, eventuelt også permisjon til å få et år på arbeidsmedisinsk avdeling (kanskje mot å forplikte deg til å komme tilbake til BHTen for en viss periode etterpå).

Jeg blir pensjonist når dette året er omme, og noen rølpete unge leger må etter hvert ta over!

Signert: Ørn

Referanser:

1. Rapport fra ekspertutvalget: Hva bør skje med BHT? https://www.regjeringen.no/contentassets/d0b365d15ae344b2b0f86848d99ba65b/a-0047_b_bedriftshelsetjenesten_ny_versjon_19062018.pdf

2. Oslo economics: Samfunnsnytten av bedriftshelsetjenesten http://osloeconomics.no/samfunnsnytten-av-bedriftshelsetjenesten/

3. Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger https://lovdata.no/forskrift/2016-12-08-1482

4. Legeforeningen/spesialitetskomiteens merknader til de nye læringsmålene i arbeidsmedisin: https://beta.legeforeningen.no/contentassets/600588d49df345cc9d5b129c68d33413/arbeidsmedisin-dnlf.pdf

Navigering

Hvis du vil tilbake til oversikten, trykk på Hjem-knappen ved siden av.

Du kan også velge et av de andre innleggene under de forskjellige temaene i hovedmenyen, oversikt for hvert tema finner du ved å bruke en av disse linkene:

Influenserbloggen

Pensjonistbloggen

Ramazzini

Skriblebloggen