Nr. 1-2019 Heavy Metal

Heavy Metal

Heavy Metal

Spør du en lærling om å hente litt metall, så er faren stor for at hun kommer tilbake med en CD eller åpner streamingen på smarttelefonen og drar i gang en låt av et eller annet metal-band. Eller spør om du mener tradisjonell metal, black metal, trash metal eller en annen undergruppe av metal-musikk? Denne typen metall er blitt en av Norges største eksportartikler [1], hvor band som Mayhem, Dimmu Borgir, Zyklone og Satyricon har ihuga fans over hele kloden. Sågar så heavy at flere universiteter i Europa og Østen melder om økt interesse for å studere norsk, og nå ikke bare for å lese Ibsen, men for å sette seg inn i tekstene til norske metal-band.

Er du skeptisk til sjangeren, så last ned den mest kjente låten fra bandet Metallica; «Nothing Else Matters» – og nyt [2]. Men bevares, for arbeidsmedisinere i Norge er det nok av andre grunner til å sette seg inn i metallenes historie enn det moderne, musikalske. En ting er at det var gruveindustrien med utvinning av sølv på Kongsberg som med en bergverkslege ansatt fra 1656 [3], hadde den første helsetjenesten vi kan kalle en forløper for moderne norsk bedriftshelsetjeneste med innslag av forebyggende og helsefremmende tiltak.

Men sølvforekomstene på Kongsberg og mange andre metallforekomster som Norges grunnfjell er rikt på har ligget der og har blitt utnyttet i lang tid før Christian IVs tid. Og alle er kanskje ikke kjent med hvilken enorm betydning metallene har hatt for utviklingen av vårt samfunn flere tusen år før vår tidsregning, og hvem vet hva framtida vil bringe når jakten på REE intensiveres som ledd i «det grønne skiftet»? Er du miljøbevisst uten å vite hva REE er, så bør du lese resten av artikkelen.

Selv om taushet er gull og tale er sølv og disse edle metallene har fått høyest status for de som har samlet seg makt og rikdom, så er det vel egentlig bronsen som har hatt størst betydning for «folk flest» og burde vært den gjeveste medaljen i alle mesterskap. Bronse finnes ikke som gull- eller sølvklumper du kan hakke rett ut av fjellet eller vaske ut av elvegrusen. Den er en legering av to forskjellige grunnstoff, kobber og tinn (2-13 %, ideelt sett 12 %), som ikke finnes på samme sted. Så i tillegg til gruvedrift for å drive ut metallholdig malm, måtte derfor handel og transport utvikles, smelteverk etableres og smeder måtte til for å bearbeide metallet til redskaper, våpen og smykker. Noe helt annet enn «bare» jakt og fiske!

Bronsealderen i Norge regnes å være fra 1700 – 500 f.v.t., men allerede på slutten av steinalderen ble kobber og gull brukt i våpen og smykker [4]. En kobberdolk funnet i Finnmark regnes som det eldste metallfunnet i Norge, den er 4-5000 år gammel. I begynnelsen av bronsealderen var bronsegjenstander i Norge varer som ble byttet mot skinn og andre handelsvarer sydover i Europa. Men fra omkring 1600 f.v.t. hadde nordiske smeder utviklet egne håndverkstradisjoner med mønstre og former. En støpeform av kleberstein datert til 1500–1300 f.v.t funnet ved Vanse på Lista regnes blant de eldste av sitt slag i Norden, og ved Fredrikstad var det et stort senter for bronseproduksjon i tiden 1300-700 f.v.t.

Arbeidsmedisinske utfordringer var det sikkert nok av i bronsealderen. Bryting av malm skjedde med steinkøller og fyrsetting, og malmen ble renset gjennom knusing og så røsting – oppvarming for å fjerne forurensinger i malmen, ofte giftige stoffer som arsen og svovel som «gikk opp i røyk». Etter det smelting av metallet fra malmen og støping av en legering av to metaller i støpeformer av leire hvor en bare må spørre seg hvordan noen uten tilgang til google fant ut av hvordan en fikk opp en temperatur på ca. 1300 oC og riktig blandingsforhold mellom tinn og kobber for å få en god bronsestøp. Når en først hadde en bronseklump, var det egentlig ikke så vanskelig å støpe den i nye former og bearbeide disse med hamring og overflatebehandling til økser, kniver, syler og smykker, så den slags arbeid har en funnet spor av på mange boplasser fra bronsealderen.

Vi har mange kobberforekomster i Norge, men vet ikke om disse var i bruk i bronsealderen. Kjente kobbergruver er Røros, Vigsnes på Karmøy (hvor kobberet til Frihetsgudinnen i New York angivelig kommer fra) og Kvalsund ved Repparfjorden i Finnmark hvor Nussir har planlagt gjenåpning av gruvedriften som var der tidligere (1970-79). Som ledd i det «grønne skiftet» er det er forventet økt etterspørsel av kobber, både fordi alternative energikilder som vindmøller trenger mye mer kobber per produserte kWh enn kraftverk basert på fossile energikilder, og fordi det brukes mye kobber i elektriske biler, PC, smarttelefoner og allslags nye elektroniske dingser.

I tillegg har den samme utviklingen økt etterspørselen etter de såkalte REE (Rare Earth Elements). Dette er 17 metalliske grunnstoffer som faktisk verken er sjeldne eller finnes i jord. De finnes i bergarter og utvinnes ved gruvedrift, men bare noen få steder er det høye nok konsentrasjoner til at det er drivverdig. Få land i Europa har så høye forekomster av REE som Norge, her er det flere forekomster som det forventes å bli kommersiell utnyttelse av i årene framover: Fensfeltet ved Ulefoss i Telemark, Kautokeino, Misvær og Tysfjord i Nord-Norge og Kodal ved Oslofjorden [5].

Det er antagelig ikke noe stort poeng å pugge navnene på disse 17 grunnstoffene (Scandium, Yttrium og de 15 stoffene i det periodiske system mellom nummer 57 og 71). Det er viktigere å vite at de inngår i små mengder i en rekke produkter, f.eks. finner du i en moderne hybridbil REE bl.a. i LCD-skjermer, frontlyktglass, elektrisk motor, katalysator og batteri. Noen REE-stoffer brukes i kraftige magneter og røntgenrør, andre i kontrastvæske for MR-røntgen og atter andre i dataskjermer og optikkglass. De største utfordringene er ikke å utvinne REE, men å foredle dem (en skitten, farlig og energikrevende prosess), og der dominerer Kina [6].

Hvis de som jobber for å etablere virksomheter for å raffinere REE-stoffene i Norge lykkes, må de ansatte der og de arbeidsmedisinere som skal følge dem opp, gjøre seg kjent med risikoen for helseskade i prosessen fra gruvedrift til ferdig foredlet metall. Blant annet må de være klar over at de radioaktive stoffene thorium og uran ofte finnes sammen med REE. Som i Repparfjorden – hvor høy risiko for helse- og miljøskade i jakten på kobber og «det nye gullet» skal vi akseptere uten at vi setter foten ned eller krever bedre løsninger? [7]

Og musikken? Joda, jeg har vært på én Metallica-konsert hvor jeg slapp inn gratis og fikk pølser for å være vakt og passe på at ingen klatra opp i en av lysmastene på Valle Hovin. For å klare det, måtte selvfølgelig jeg klatre opp og hadde kjempeoversikt, til forargelse for 2 sønner og kamerater som hadde betalt for å stå på bakken og ikke kom opp i lysmasta. Men jeg har aldri tent på noen kirker og er egentlig ikke metal-fan, og hører helst på Pink Floyd, Midnight Oil og (selvfølgelig) The Eagles….

Signert: Ørn

Referanser:

1. Rem, Håvard (2010). «Andre bok: Odin». Innfødte skrik: Norsk svartmetall (bokmål). Oslo: Schibsted Forlag. s. 120–297. ISBN 978-82-516-2607-1.

3. Natvig, Haakon og Thiis-Evensen, Eyvind (1989). «Arbeidsmiljø og helse», Norsk bedriftslegeforening, s.22 ISBN 82-7054-045-5

4. Norgeshistorie.no (Universitetet i Oslo): Det første metallet https://www.norgeshistorie.no/bronsealder/teknologi-og-okonomi/0307-det-forste-metallet.html

5. Aftenposten 26.03.2015: Norge har sjeldne metaller verden bare må ha. https://www.aftenposten.no/norge/i/j0zkz/Norge-har-sjeldne-metaller-verden-bare-ma-ha

6. Aftenposten 23.01.2015: 17 sjeldne mineraler skaper storpolitisk trøbbel https://www.aftenposten.no/norge/i/3p6P9/17-sjeldne-mineraler-skaper-storpolitisk-trobbel

Navigering - trykk på en knapp:

Til oversikt for hvert av de øvrige temaene i hovedmenyen:  

Synsing     Særing      Lokalmiljøbygging     Touring     Mening